Til hovedinnhold Direktoratet for medisinske produkter Direktoratet for medisinske produkter

Terapianbefalinger for geit

Publisert:

|

Oppdatert:

Endringer

Innhold på siden

    Generelle retningslinjer 

    Det er et mål å begrense bruken av antibakterielle midler. Behandling med slike midler benyttes bare til dyr der det kan forventes klar effekt. Det må legges stor vekt på å forebygge sykdom. Når en infeksjon manifesterer seg som et besetningsproblem, bør antibakteriell behandling kun inngå som et ledd i en plan for å redusere forekomsten. Miljø- og individrettede forebyggende tiltak må stå sentralt i en slik plan.

    Ved behandling av syke dyr må det alltid legges vekt på generelt godt stell og relevant støtteterapi.  Syke dyr skal oppstalles og behandles i sykebinge og det må legges til rette for seksjonering ved smittsomme sjukdommer.  

    I forbindelse med doseringsangivelser er det de fleste steder brukt en standard dosering for benzylpenicillinprokain på 45 mg/kg. Den generelle doseringen blant annet i Felleskatalogen angis som 20 – 60 mg/kg. Doseringen bør vurderes ut fra infeksjonens alvorlighetsgrad, fordeling til ulike vevstyper med mer.

    Spesielt kan det også nevnes at peroral behandling med sulfonamider av dyr som har utviklet vomfunksjon tidligere har vært mye brukt mot infeksjoner hos småfe. Imidlertid har sulfonamider tvilsom effekt hos voksne dyr.

    Når det gjelder smertebehandling av sau, er dette lite dokumentert, og det er per i dag ingen registrerte preparater til sau i Norge. Klinisk erfaring tilsier imidlertid at bruk av NSAID er gunstig ved mange tilstander.

    Jur

    Mastitt

    Årsak

    De fleste tilfellene av mastitt hos sau skyldes infeksjon med Staphylococcus aureus. Infeksjoner med Escherichia coli, koagulase-negative stafylokokker, streptokokker (særlig Streptococcus dysgalactiae), Mannheimia haemolytica og Trueperella pyogenes forekommer også i en del tilfeller. Undersøkelser i Norge har vist at over 90 % av S. aureus-isolatene er følsomme for benzylpenicillinprokain.

    Diagnostikk

    Diagnosen stilles vanligvis klinisk. Melkeprøve kan tas for bakteriologisk verifisering.

    Besetningsoppfølging

    Foreligger det et besetningsproblem, bør det tas melkeprøver til bakteriologisk undersøkelse, og testing av resistens.

    Behandling

    Det er bare aktuelt å behandle akutt mastitt på sau.

    Penicillin bør være førstevalg ved behandling. Anbefalt dosering er 45 mg benzylpenicillinprokain per kg kroppsvekt (standarddose) intramuskulært, daglig i 3-5 dager. Alternativt kan 45 mg benzylpenicillinprokain per kg gis intramuskulært initialt samtidig som det gis en intramammarie med benzylpenicillinprokain i den affiserte kjertelen, og deretter 3 dager intramammær etterbehandling. Lammenea må hindres fra å patte de første to timene etter intramammær behandling, og utmelking bør foretas før de slippes til mora.

    Smerte- og antiinflammatorisk behandling med NSAID er gunstig.

    Ved alvorlig og moderat klinisk mastitt har det vært anbefalt å tømme affisert kjertel hyppig. Vitenskapelig dokumentasjon på effekten av hyppig utmelking og bruk av oksytocin er imidlertid begrenset. Denne type støttebehandling kan likevel være fornuftig ut fra et dyrevelferdsperspektiv.

    Ved gangrenøs mastitt bør kirurgisk behandling eller drenasje av den affiserte kjertelen vurderes. Massasje med hyppig tømming av kjertelen kan også være et alternativ i slike tilfeller. I tillegg er bruk av NSAID erfaringsmessig gunstig for dyrets allmenntilstand.

    Kommentarer

    Andre antibakterielle midler enn benzylpenicillinprokain bør ikke brukes hvis dette ikke kan underbygges ved prøvetaking og resistensundersøkelse i besetningen.

    Kjønnsorganene

    Fødselshjelp

    Langvarig/komplisert fødselshjelp kan gi traumer og infeksjon i uterus. Der en vurderer at det er behov for systemisk behandling med antibiotika, bør benzylpenicillinprokain (standarddose 45 mg/kg i.m.) være førstevalg. I tillegg anbefales behandling med NSAID.

    Akutt metritt

    Diagnostikk

    Tilbakeholdt etterbyrd eller retente fostre, traume og/eller infeksjon i uterus i forbindelse med fødselshjelp kan gi metritt kort etter fødsel. Dyret har da vanligvis feber, er nedstemt og har illeluktende utflod fra vagina.

    Behandling

    Infeksjonen skyldes vanligvis uspesifikke bakteriearter i dyrenes miljø. Hvis sykdommen medfører nedsatt allmenntilstand, består behandlingen av parenteral antibiotikabehandling, NSAID, samt gjenopprettelse av væskebalansen. Det er lite dokumentasjon når det gjelder valg av antibakteriell behandling av metritt hos søye, men benzylpenicillinprokain er førstevalget i Norge, på linje med det som er beskrevet for storfe. Behandlingen bør gis i minst 2-3 dager. Hvis effekten av benzylpenicillinprokain uteblir, kan man vurdere å bruke et mer bredspektret antibiotikum til parenteral behandling.

    En uteruskontraherende effekt av prostaglandiner er kortvarig og har ingen effekt ved behandling av metritt. Den uteruskontraherende effekten av oksytocin er raskt avtagende etter fødsel og fraværende etter 2-3 dager. Intrauterin behandling med antibiotika ser ikke ut til å gi noen tilleggseffekt når det gis parenteral antibiotikabehandling.

    Enkelte søyer kan virke nedstemt et par dager etter fødselen, uten spesifikke sykdomssymptomer. Dette sykdomskomplekset er uklart, både når det gjelder årsaksforhold og behandling. Uten symptomer på infeksjon bør det ikke være nødvendig å behandle med antibiotika. Behandling med NSAID kombinert med kalsium er erfaringsmessig ansett/vurdert å være gunstig.

    Gravide og mennesker med nedsatt immunitet skal være særlig forsiktige ved kontakt med aborterte foster og fosterhinner.

    Tilbakeholdt etterbyrd

    Etter fødsel vil placenta vanligvis løsne og komme ut innen 6 timer. I forbindelse med blant annet abort kan placenta bli sittende lengre. Dyr med tilbakeholdt etterbyrd bør oppstalles i binger med reint og rikelig strø. Placenta vil som regel løsne uten behandling i løpet av 2-10 dager. Behandling med antibiotika iverksettes hvis allmenntilstanden blir dårlig. Benzylpenicillinprokain (standarddose 45 mg/kg i.m.) er da førstevalg.

    Retent foster er en viktig årsak til at etterbyrden ikke løsner som normalt. Dette må alltid undersøkes ved tilbakeholdt etterbyrd hos sau.

    Bakteriell abort

    Årsak

    Abort kan forårsakes av en rekke agens, blant annet Campylobacter spp., Listeria spp., Salmonella spp. og Bacillus spp.

    Behandling

    Ved allmennpåkjenning vurderes generell antibiotikabehandling rettet mot aktuelt agens. Flere av de aktuelle smittestoffene kan overføres mellom dyra i forbindelse med aborten. God hygiene og isolering av syke dyr er derfor viktig for å hindre smittespredning i besetningen.

    Luftveislidelser

    Patogenese

    Flere forhold kan ha innvirkning. Ulike stressfaktorer kan virke predisponerende, blant annet uheldige værforhold og dårlig fjøsmiljø. Både bakterie-, virus- og mykoplasmainfeksjoner er aktuelle. Hos voksen sau har luftveisinfeksjoner ofte sammenheng med dårlig fjøsmiljø.

    Årsak

    Mannheimia/Bibersteinia spp. (tidligere Pasteurella-bakterier) er vanligste årsak til lungebetennelse. Undersøkelser tyder på at M. haemolytica er vanligst ved pneumoni, mens B. trehalosi isoleres hyppigst ved septikemi. M. haemolytica er som regel sensitiv for penicillin, mens det ved B. trehalosi infeksjon er en større andel som er penicillinresistente. Mycoplasma ovipneumoniae kan spille en viktig rolle sammen med M. haemolytica. Lungeabscesser forårsaket av andre bakterier, er en viktig differensialdiagnose. Dette forekommer blant annet ved byllesjuke (Corynebacterium pseudotuberculosis).

    Diagnostikk

    1. Akutt pneumoni: Kliniske symptomer kan variere. Ofte blir dyr funnet døde uten at forutgående tegn på sjukdom er observert, eller det kan ha vært en viss vantrivsel dagen før. Ved nøyere undersøkelse kan det vise seg at andre dyr er syke eller utrivelige med hoste, dårlig appetitt eller forhøyet kroppstemperatur.

    2. Kronisk pneumoni: Her spiller M. ovipneumoniae en viktig rolle, ofte sammen med M. haemolytica. De kliniske symptomene er som regel milde og vil lett kunne overses. Men det kan være en del hoste i en slik flokk og enkelte dyr, spesielt lam, vil kunne ha feber, vise tegn på utrivelighet og anstrengt respirasjon og det kan være noe flytning fra nesen. Sykdommen kan gi redusert tilvekst, men direkte dødsfall forekommer kun sporadisk.

    Behandling

    Akutt pneumoni: Penicillin gir ifølge norske erfaringer god effekt. Pneumoni bør behandles med benzylpenicillinprokain hvis ikke resistensundersøkelser eller tidligere erfaring i flokken skulle tilsi annen behandling. Standarddosering (45 mg benzylpenicillinprokain/kg i.m.) kan benyttes. Behandlingen bør pågå over minst fem dager. I tillegg til antibiotika bør også NSAID samt annen støttebehandling vurderes.

    Kronisk pneumoni:

    En bør være restriktiv med behandling av kroniske pneumonier på grunn av avventende prognose. Behandling kan være aktuelt dersom dyret er allment påkjent. Dette skyldes oftest en infeksjon med M. haemolytica og behandles som nevnt over. Pneumoni forårsaket av Mycoplasma spp. behandles normalt ikke.

    Kommentarer

    Det vil også være svært aktuelt å iverksette forebyggende tiltak som forbedring av fjøsmiljøet og annet. Vaksinasjon mot M. haemolytica kan forsøkes. Beskyttelsen er imidlertid ofte kortvarig (uker) og varierer avhengig av hvilken stamme av bakterien som forårsaker sykdom i flokken. Ikke alle Mannheimia/Bibersteinia spp stammer er representert i vaksinen og vaksinen gir derfor ikke alltid ønsket effekt i en flokk.

    Infeksjoner hos speddyr og unge lam

    Det må legges stor vekt på å forebygge infeksjoner hos spedlam. Det nyfødte lammet må få i seg tilstrekkelig med råmelk og ha et tørt, lunt og trekkfritt miljø.

    Speddyrsykdommer kan opptre som et besetningsproblem. Det bør da tas ut egnet prøvemateriale for mikrobiologisk undersøkelse. Ved alvorlige sykdomstilfeller og dødsfall bør det foretas obduksjon. Behandling av enkeltkasus må ledsages av nødvendig korreksjon av miljø, fôring og stell.

    De viktigste sykdommene hvor det kan være aktuelt med antibiotikabehandling er ved infeksjon med E. coli og ved artritter og pyemi som oftest skyldes S. aureus, T. pyogenes eller streptokokker.

    Koli-infeksjoner

    Diagnostikk

    Det forekommer ulike former for infeksjoner med E. coli:

    1. Septikemi hos få dager gamle lam. Hovedvekt når det gjelder behandling må legges på profylaktiske tiltak.

    2. Septikemi i aldersklassen 3-4 uker, ofte sammen med ulike former for gastritt/-enteritt. For øvrig kan koli-infeksjon også ytre seg ved polyartritt og encefalitt, oftest hos lam i alderen 3-8 uker.

    3. “Slevelam” (“Watery mouth”) er en sykdom som ser ut til å ha nær tilknytning til mangelfullt opptak av kolostrum. Den opptrer i løpet av de første 1-3 levedøgn. Symptomene er profus salivasjon, depresjon med opphørt pattelyst, og løpetympani. Ved håndtering kan det framkomme gasslyder fra løpen (“rattle belly”). Ubehandlede lam vil krepere innen ett døgn.

    Behandling

    For å forebygge koli-infeksjoner hos unge lam er rikelig og tidlig tilgang på råmelk viktig. Mange har også god erfaring med bruk av probiotika. Ved septikemi blir ofte lammene funnet døde. Har infeksjonen spredt seg ut i kroppen er det vanskelig å behandle tilfredsstillende med antibiotika.

    “Slevelam” er vanskelig å behandle ved uttalte kliniske tegn. Det er viktig med tidlig innsettende behandling. Forsøksvis bør lammene få peroral behandling med glukose/elektrolyttoppløsning med minst 10 % glukoseinnhold og med tilskudd av antibiotika. En kan her benytte en kombinasjon av trimetoprim-sulfa peroralt, i dosering på 25 mg sulfa og 5 mg trimetoprim per kg daglig i 2-3 dager. Slike preparater må per 2021 tas inn på godkjenningsfritak.

    Polyartritter og pyemi

    Årsak

    1. Pyemi opptrer oftest før utslipp, og tilstanden skyldes oftest infeksjon med S. aureus eller T. pyogenes. Pyemi kan også forekomme på beite hvor det er flått som kan overføre Anaplasma phagocytophilum -bakterier og forårsake sjodogg.

    2. Polyartritter forårsakes i de fleste tilfeller av streptokokker. S. aureus er heller ikke uvanlig, særlig i forbindelse med pyemi.

    3. Artritter forårsaket av infeksjon med Erysipelothrix rhusiopathiae forekommer også, men er relativt sjeldne. Infeksjonen gir ofte ikke symptomer før etter lengre tid, det vil si på eldre lam.

    Behandling

    Hovedvekt legges på forebyggende tiltak. Tidlig igangsetting av behandling er viktig om den skal lykkes.

    Førstevalg er benzylpenicillinprokain (standarddose 45 mg/kg i.m.) i minst 5 dager. NSAID bør gis samtidig. Pyemier er vanskelig å behandle tilfredsstillende. Ved abscesser i ulike organer, for eksempel i lever og ryggmarg, er det som regel nytteløst å behandle.

    Prognosen ved behandling av (poly-)artritter er dårlig dersom behandlingen ikke har hatt effekt i løpet av 5 dager.

    I flokker hvor rødsjukeartritt er påvist, kan det neste år være aktuelt å vaksinere søyene mot E. rhusiopathiae før lamming.

    Gastropati

    Forekommer hovedsakelig hos 2-5 uker lam som holdes inne mer enn 3-4 uker etter fødsel. Jerntilskudd har vist seg å ha forebyggende effekt.

    Årsak

    Tilstanden skyldes flere faktorer. Sarcina ventriculi er den bakterien som har størst betydning, men Clostridium sordellii og Clostridium fallax kan også spille en rolle.

    Behandling

    Bakterien S. ventriculi er følsom for penicillin. Det samme gjelder C. sordellii og C. fallax. Penicillin bør velges og bruk av bredspektrede antibiotika bør være unødvendig. Det bør benyttes et syrestabilt preparat (for eksempel tabletter med innhold av fenoksymetylpenicillin beregnet for peroral behandling av enmagede dyr). Penicillintablettene (165 mg) bør løses opp i litt lunken væske slik at bollerennerefleksen stimuleres og man unngår at preparatet havner i vomma. Behandling 3 ganger daglig i 2 døgn anbefales.

    Bevegelsesapparatet/klauver

    Leddbetennelse hos voksne dyr

    Leddbetennelser kan være forårsaket av flere agens, men er generelt vanskelig å behandle og har dårlig prognose. Tidlig igangsetting av behandling er viktig, og forsøksvis kan benzylpenicillinprokain i standarddose benyttes i minst 5 dager.

    Klauvsekkbetennelse

    Årsak

    På spaltegolv ser en ofte betennelse i klauvsekkene forårsaket av infeksjon med S. aureus.

    Behandling

    Forebyggende tiltak i miljøet er viktig. Smittepresset reduseres ved å sørge for tørre og rene omgivelser. Unngå skader/sår i huden. Ved behandling av enkeltindivider spaltes klauvsekken, og det gis parenteral behandling med benzylpenicillinprokain (standarddose 45 mg/kg i.m.) i minst 3 dager.

    Interdigital dermatitt

    Interdigital dermatitt er en overflatisk betennelse i huden i klauvspalten. Huden blir rød og fuktig, ofte med et hvitaktig belegg. Det er ingen underminering av klauvhornet, men dyra kan allikevel bli alvorlig halte. Et fuktig miljø disponerer for tilstanden. Interdigital dermatitt kan opptre som et besetningsproblem med akutte utbrudd eller hos disponerte enkeltdyr.

    Årsak

    Fusobacterium necrophorum, eventuelt sammen med lavvirulente varianter av Dichelobacter nodosus, kan gi opphav til interdigital dermatitt eller mild fotråte.

    OBS! Infeksjoner med virulente D. nodosus (alvorlig fotråte) kan også gi interdigital dermatitt tidlig i sykdomsforløpet. Alvorlig fotråte er en meldepliktig sykdom med et nasjonalt overvåkningsprogram, og er ikke inkludert her. Det må alltid avklares at tilfeller av interdigital dermatitt ikke er alvorlig fotråte.

    Diagnostikk

    Diagnosen kan stilles på grunnlag av kliniske symptomer, men det er viktig å utelukke fotråte. Alvorlighetsgraden av kliniske symptomer og sykdomsutviklingen vil indikere om det er grunnlag for mistanke om alvorlig fotråte. D. nodosus og markør for høy eller lav virulens kan påvises ved PCR-undersøkelse.

    Behandling

    Det er vanligvis unødvendig å behandle interdigital dermatitt med antibiotika. Når det er avkreftet at symptomene skyldes alvorlig fotråte (infeksjon med virulente D. nodosus) kan fotbad med sinksulfat eller lokal behandling med desinfiserende spray benyttes.

    Sentralnervesystemet

    Listeriaencefalitt

    Årsak

    Tilstanden forårsakes av infeksjon med Listeria monocytogenes som er utbredt i miljøet, og som kan finnes i stort antall i surfôr av dårlig kvalitet. Sykdommen opptrer ofte 2-3 uker etter at slikt fôr er tatt i bruk.

    Diagnostikk

    Tidlig diagnostikk og behandling er viktig for utfallet av infeksjonen.

    Diagnosen stilles på grunnlag av kliniske symptomer som for eksempel facialis-lammelse. Listeriose hos høydrektige dyr kan imidlertid også vise seg ved en «stille form» som ligner på melkefeber, men der kliniske tegn som ensidig ørelammelse og skeiv hodeholdning mangler. Sykdommen kan angå flere dyr i en besetning. Ved dødsfall bør hjernen undersøkes histologisk for å verifisere diagnosen.

    Behandling

    L. monocytogenes har relativt stor følsomhet for mange ulike antibiotika, men det kan være vanskelig å oppnå terapeutiske konsentrasjoner i cerebrospinalvæsken. Behandlingen bør påbegynnes så snart som mulig med store doser antibiotika, og bør pågå over flere dager. For å oppnå terapeutiske konsentrasjoner i cerebrospinalvæsken bør behandlingen starte med intravenøs injeksjon med en vandig løsning av krystallinsk penicillin. Det bør benyttes høye doser av natriumsaltet av benzylpenicillin (minst 60 mg/kg), det vil si 6 g intravenøst til en voksen sau (100 kg levende vekt). Det kan også være en fordel å gi tiamin samtidig, da forhøyet pyruvatnivå er påvist hos en del sauer med listeriaencefalitt, og cerebrokortikale nekroser (CCN) er en differensialdiagnose.

    Samtidig med den intravenøse behandlingen gis en høy intramuskulær dose med benzylpenicillinprokain (60 mg/kg). Dette tilsvarer 6 g eller 20 ml (300 mg/ml) til en sau på 100 kg levendevekt. Intramuskulær injeksjon med benzylpenicillinprokain i standard dosering 45 mg/ kg (4,5 g eller 15 ml (300 mg/ml) til en sau på 100 kg) gis daglig de påfølgende 3-4 dagene.

    Kortikoider (deksametasonfosfat 0,1 mg/kg i.v) kan gis som en engangsdose for å redusere inflammasjon i hjernen. Vær oppmerksom på at deksametason kan indusere abort/kasting. I tillegg er det viktig med intensiv pleie og støttebehandling. En del dyr har svelglammelse og det er viktig å sørge for at dyret får i seg nok væske/drikke.

    Prognosen er dårlig ved sent igangsatt behandling, uttalte kliniske symptomer og dersom behandlingen (inklusive støtteterapi) ikke har hatt effekt i løpet av 3-4 dager.

    Andre aktuelle infeksjoner, inkludert kirurgiske inngrep

    Smittsom øyebetennelse

    Årsak

    Brahamella ovis og Mycoplasma conjunctivae er de vanligste agens ved smittsom øyebetennelse hos sau.

    Behandling

    Det finnes ingen markedsførte preparater for lokalbehandling av øyne som kan benyttes til produksjonsdyr i Norge. Kloksacillin har MRL-verdier for alle matproduserende arter og foreligger i øyesalver som har markedsføringstillatelse i andre land med indikasjon smittsom øyebetennelse på sau. M. conjunctivae er ikke følsom for kloksacillin, så ved mistanke om infeksjon med denne bakterien, bør preparater med tetrasykliner benyttes. Disse preparatene må tas inn på godkjenningsfritak.

    Sjodogg (Anaplasmose)

    Årsak

    Sjodogg forårsakes av bakterien A. phagocytophilum og er den vanligste flåttbårne sykdommen på dyr her i landet. Infeksjonen er utbredt på beite med flått (Ixodes ricinus).

    Diagnostikk

    Diagnosen baseres på kliniske symptomer (ofte høy temperatur, > 41ºC i akuttfasen) og påvisning av bakterien i blodutstryk. Sykdomsforløpet kan av og til være så raskt at man kun finner døde dyr. Ved obduksjon av dyr med sjodogg er ofte milten svært forstørret.

    Redusert tilvekst, abort og nedsatt fertilitet hos vær (særlig værlam som blir smittet på sensommeren) kan forekomme. Den viktigste følgen av infeksjonen er imidlertid et svekket immunforsvar, som gjør at særlig smittede lam ofte er utsatt for alvorlige følgesykdommer, som sepsis, leddbetennelse og lungebetennelse.

    Behandling

    Klinisk sykdom behandles med tetrasykliner (10 mg/kg, langsomt i.v.) i tre dager. Følgesykdommer som sepsis, leddbetennelse og lungebetennelse m.m. kan behandles ut ifra den enkelte sykdomstilstand. Bruk av midler mot flått er et viktig forebyggende tiltak.

    Kirurgiske inngrep

    Det mest aktuelle kirurgiske inngrepet på sau er keisersnitt. Gode rutiner for aseptikk må ivaretas ved alle kirurgiske inngrep. Ved laparotomi i felt vil det likevel være en viss infeksjonsfare. Benzylpenicillin kan gis systemisk for å forebygge infeksjon. Det injiseres benzylpenicillinnatrium intravenøst eller benzylpenicillinprokain intramuskulært (standarddose 45 mg/kg), umiddelbart før eller rett etter inngrepet. Etterbehandling med benzylpenicillinprokain vurderes.

    Byllesjuke

    Årsak

    C. pseudotuberculosis forårsaker abscesser i lymfeknuter, ofte i utvendige lymfeknuter, men kan gi kliniske symptomer fra en rekke organer, bl.a. luftveier og jur.

    Behandling

    Antibiotikabehandling har ingen effekt på byllene. Abscessene skal ikke spaltes på grunn av fare for smittespredning i besetningen. Sykdommen bekjempes med utslakting av smittede dyr og tiltak for å unngå smittespredning i besetningen.

    Dermatofilose

    Kan forekomme som en generell hudinfeksjon eller kun nederst på beina (“strawberry footrot”), da ofte sammen med munnskurvvirus. Infeksjonen oppstår lettere dersom det er skade i lipidlaget i huden – dette kan skje i forbindelse med store nedbørsmengder, klipping, bading og andre bakterieinfeksjoner.

    Årsak

    Hudinfeksjon med Dermatophilus congolensis.

    Behandling

    Lokal behandling med desinfiserende spray kan være aktuelt ved “strawberry footrot”. Ved alvorlig infeksjon bør en bruke parenteral behandling i 3 dager med benzylpenicillinprokain (standard dosering 45 mg/kg i.m.).

    Klostridieinfeksjoner

    Klostridieinfeksjoner forårsaker en rekke ulike sykdommer hos småfe, særlig enterotoksemi forårsaket av Clostridium perfringens type D. Generelt er dette infeksjoner som er vanskelige å behandle fordi sykdomsforløpet vanligvis er svært kort, og lammene blir som regel funnet døde uten forutgående kliniske tegn. Sykdommene kan forebygges med vaksinering.

    Tabell - Bruk av antibakterielle midler til sau

    Tabellen må leses med bakgrunn i terapianbefalingens tekstdel.

    Juret
    Tabell med terapianbefalinger for antibakterielle midler til juret på sau
    Diagnose Antibakteriell behandling Dosering Behandlings-lengde Kommentarer
    Akutt mastittBenzylpenicillin-prokain Alternativt: Benzylpenicillin-prokain 45 mg/kg i.m. 45 mg /kg i.m. og samtidig en intramammarie i affisert kjertel Daglig i 3-5 dagerInjeksjon dag 1. Intramammarier dag 1 og påfølgende 3 dagerHyppig utmelking, evt ved bruk av oksytocin. NSAID. Lam som dier bør holdes unna i to timer etter behandling.
    Gangrenøs mastittKirurgi/drenasje Evt. benzylpenicillin-prokainUtmelking/ tømming av kjertel om mulig NSAID
    Kjønnsorganene
    Tabell med terapianbefalinger for antibakterielle midler til kjønnsorganene på sau
    Diagnose Antibakteriell behandling Dosering Behandlings-lengde Kommentarer
    Fødselshjelp (ikke rutinebehandling)Benzylpenicillin-prokain 45 mg/kg i.m.1 dagKun i de tilfeller av problematisk/langvarig fødselshjelp med fare for utvikling av metritt. NSAID Støttebehandling
    Metritt, akutt1.valg: Benzylpenicillin-prokain45 mg/kg i.m.Daglig i minst 2-3 dager NSAID Støttebehandling
    Tilbakeholdt etterbyrd (ikke rutinebehandling)Benzylpenicillin-prokain ved allmenn påkjenning Se metrittKun ved påkjent allmenntilstand
    Bakteriell abortAvhengig av agensKun ved påkjent allmenntilstand
    Luftveislidelser
    Tabell med terapianbefalinger for antibakterielle midler til luftveislidelser på sau
    Diagnose Antibakteriell behandling Dosering Behandlings-lengde Kommentarer
    Akutt pneumoni Benzylpenicillin-prokain45 mg/kg i.m.Minimum 5 dagerMiljøtiltak er viktigNSAID Generell støttebehandling
    Kronisk pneumoniOfte Mycoplasma ovipneumoniae, som normalt ikke behandles Benzylpenicillin-prokain ved allmennpåkjenning45 mg/kg i.m.Minimum 5 dagerMiljøtiltak er viktig Antibakteriell behandling kun aktuelt ved påkjent alm. tilstand/feber (vanligvis forårsaket av M. haemolytica).
    Infeksjoner hos speddyr og unge lam
    Tabell med terapianbefalinger for antibakterielle midler til infeksjoner hos speddyr og unge lam
    Diagnose Antibakteriell behandling DoseringBehandlings-lengdeKommentarer
    Koli infeksjon, “slevelam" Trimetoprim-sulfa 25 mg sulfa + 5 mg trimetoprim/kg, oralt Daglig i 2-3 dager Forebyggende tiltak er viktig Viktig med tidlig behandling Ab gis sammen med oral elektrolyttløsning med glukose (≥10%)
    Polyartritt og pyemiBenzylpenicillin-prokain45 mg/kg i.m. Daglig i minst 5 dager Forebyggende tiltak er viktig. NSAID Avventende/dårlig prognose ved behandling av pyemier. Prognosen ved behandling av (poly-)artritter er dårlig dersom behandlingen ikke har hatt effekt i løpet av 5 dager.
    Bevegelsesapparatet/klauver
    Tabell med terapianbefalinger for antibakterielle midler til bevegelsesapparatet/klauver på sau
    Diagnose Antibakteriell behandling Dosering Behandlings-lengde Kommentarer
    Leddbetennelse, voksne sauerBenzylpenicillin-prokain 45 mg/kg i.mDaglig i minst 5 dagerOfte dårlig prognose
    Klauvsekkbetennelse Benzylpenicillin-prokain 45 mg/kg i.mDaglig i minst 3 dager Miljøtiltak Spalting av klauvsekken fulgt av ab. behandling
    Interdigital dermatitt (Ondartet fotråte må utelukkes)Ikke a.b. Fotbad sinksulfat Desinfiserende spray
    Sentralnervesystemet
    Tabell med terapianbefalinger for antibakterielle midler til sentralnervesystemet på sau
    Diagnose Antibakteriell behandling Dosering Behandlings-lengde Kommentarer
    Listeriaence-falittBenzylpenicillin-natrium (krystallinsk penicillin) Benzylpenicillin-prokain 60 mg/kg i.v. 60 mg/ kg i.m. 45mg/kg i.m. Gis første dagGis første dag De neste 3-4 dagene Tiamin bør gis samtidig pga mulig lave pyruvatnivåer og evt CCN.Kortikoider: redusere inflammasjon i hjernen. Deksametason fosfat 0,1 mg/kg i.v. som engangsinjeksjon. Generell støttebehandling
    Andre aktuelle infeksjoner, inkludert kirurgiske inngrep
    Tabell med terapianbefalinger for antibakterielle midler til andre aktuelle infeksjoner inkludert kirurgiske inngrep på sau
    Diagnose Antibakteriell behandling Dosering Behandlings-lengde Kommentarer
    SjodoggTetrasykliner10 mg/kg langsomt i.v.Daglig i 3 dagerBehandling av sekundær-infeksjoner velges ut fra den aktuelle tilstand.
    Smittsom øye-betennelse KloksacillinTetrasykliner ved infeksjoner med Mycoplasma spp.Lokal-behandling Øyesalver med kloksacillin eller tetrasyklin må tas inn på godkjennings-fritak.
    Kirurgiske inngrep (feks. keisersnitt)Benzylpenicillin-prokain45 mg/kg i.v eller i.m.Engangs-behandling før/rett etter kirurgi. Eventuelt etterbehandling i 1-2 dagerVurderes. Ingen erstatning for grunnleggende hygieniske prinsipper. NSAID
    Gastropati (unge lam) Penicillintabletter for enmagede dyr (syrestabilt, for eksempel fenoksymetyl-penicillin, for å tåle passasje gjennom løpen). 165 mg tablett Oral behandling 3 ganger daglig i 2 dager. Jerntilskudd kan forsøkes forebyggende. Penicillintabletter løses i lunket vann for å stimulere bollerennerefleks
    ByllesjukeIkke antibiotika-behandlingAbscesser skal ikke spaltes. Sanering/utsjalting for å redusere forekomst og smittepress
    Dermato-filose Generell hudinfeksjon “Strawberry footrot"Benzylpenicillin-prokain ved alvorlig infeksjon Desinfiserende spray45 mg/kg i.m. 3 dager Antibiotika kun ved alvorlig hudinfeksjon