De seks peptidene som føres opp er BPC-157, CJC-1295, ipamorelin, TB-500, tesamorelin og sermorelin. I tillegg føres stoffet ibutamoren opp på listen. De er allerede forbudt i idretten gjennom Verdens antidopingbyrås (WADA) dopingliste. Den nye oppføringen innebærer at stoffene nå også omfattes av det norske strafferettslige dopingregelverket.
– Det viktigste hensynet bak oppføringen er folkehelsen. Oppføringen sender et tydelig signal om at disse stoffene kan være helseskadelige. I tillegg gir det toll og politi bedre muligheter til å slå ned på organisert kriminalitet, sier Sara Viksmoen Watle, overlege i DMP.
Bekymringsfull trend
De siste årene har interessen for peptider og ibutamoren økt, særlig blant unge. Antidoping Norge har registrert en markant økning i henvendelser om slike stoffer, og Tolletaten har sett en økning i beslag.
Stoffene markedsføres ofte i sosiale medier for ulike formål, som slanking, muskelbygging og hudforbedring. De fremstilles feilaktig som trygge eller milde alternativer til andre dopingmidler, og produseres ofte av kriminelle aktører.
– Vi ser at disse stoffene blir stadig mer tilgjengelige gjennom ulovlige kanaler på nettet og i sosiale medier. Vi er særlig bekymret for at unge blir eksponert for slike produkter. Flere av stoffene er lite undersøkt, og vi vet ikke nok om risikoen ved bruk over tid, sier Watle.
Betydelig helserisiko
Peptider som injiseres vil nesten alltid klassifiseres som legemidler. Uavhengig av om de er oppført på dopinglisten er de ulovlig å importere fra utlandet via post.
Mange av produktene er ikke godkjent som legemidler i Norge eller EU. Det er mangelfull dokumentasjon på om de virker og er trygge å bruke. I tillegg er det ingen kontroll av innehold eller kvalitet. De kan være forurenset, inneholde feil dose, og i verste fall være livsfarlig å bruke.
Les mer: Nye substanser oppføres på dopinglisten