Til hovedinnhold Direktoratet for medisinske produkter Direktoratet for medisinske produkter

Retningslinjer for kontroll med temperatur ved lagring og transport av legemidler

Publisert:

|

Oppdatert:

Endringer

Forskrift om grossistvirksomhet med legemidler gir i §7 DMP hjemmel til å gi retningslinjer for grossistenes lokaler og nødvendig utstyr for å sikre at legemidlene kan lagres og håndteres på en sikker og faglig forsvarlig måte.

Innhold på siden

    Legemiddelgrossister skal ha prosedyrer og utstyr for å kontrollere og sikre at legemidler blir oppbevart og transportert under forhold som samsvarer med oppbevaringsbetingelsene i markedsføringstillatelsen (angitt på pakningen).

    Generelt om temperaturkontroll

    Termometre og temperaturloggere som brukes til temperaturkontroll av legemiddellager eller ved transport av legemidler skal være kalibrerte. Kalibreringen skal være sporbar til en nasjonal eller internasjonal målestandard, jf. GDP-retningslinjene 3.3. Rekalibrering av termometre og loggere skal gjøres årlig med mindre grossisten kan fremlegge dokumentasjon fra leverandøren av utstyret på at kalibreringsintervallet er lengre.

    Det skal være alarm koblet til temperaturmålingsutstyret i legemiddellager jf. GDP-retningslinjene punkt 3.3. Det skal være satt passende alarmgrenser og alarmen skal testes regelmessig.

    For kjøle- og fryselagre og lagre der det oppbevares legemidler som ikke enkelt kan erstattes, forventer DMP at kontinuerlig temperaturovervåking er etablert. (Avlesningsintervaller bør tilpasses risiko ved stans).

    I Norge er luftfuktigheten normalt lav og det er sjeldent behov for å måle luftfuktighet i legemiddellagre, men forhold ved lageret og produktene kan gjøre at det er relevant å inkludere luftfuktighet i risikovurderingen. Det er også viktig å forhindre at legemidlene utsettes for kondens i kjølelagre.

    DMP forventer at temperaturavvik under lagring eller transport behandles i virksomhetens avvikshåndteringssystem.

    Temperaturkartlegging – «mapping»

    Hensikten med temperaturkartlegging, eller "mapping” som er en mye brukt engelsk betegnelse, er å bestemme de varmeste og kaldeste punktene i legemiddellageret og punkter der temperaturen varierer mye. Loggerne som skal overvåke lageret permanent skal plasseres i lagerets varmeste og kaldeste område.

    Kartleggingen skal vare i ca. en uke og i utgangspunktet utføres både sommer og vinter. Det vil si at man skal tilstrebe å gjøre kartleggingen i uker med hhv varmt eller kaldt vær i forhold til det som er normalt i det området der virksomheten holder til. Sommer og vinterkartlegging er ikke nødvendig hvis et kjøle- eller fryselager er plassert inne i et romtemperert lokale, og derved ikke påvirkes av utendørstemperatur.

    Ved temperaturkartlegging skal det brukes kalibrerte loggere som skal registrere temperatur med hensiktsmessig intervall. Det må plasseres ut et tilstrekkelig antall loggere til å «dekke» hele lageret, inkludert de høyeste og laveste stedene i lageret man planlegger å oppbevare legemidler. Det må også tas hensyn til risikofaktorer som dører, vinduer, varmekilder og kjøleaggregater. Valg av målepunkter under temperaturkartlegging skal begrunnes. Varemottak, karantenelager og utgående torg (pakke/sammenstillingsområde) skal inkluderes i kartleggingen.

    Ny temperaturkartlegging (rekvalifisering av rom) skal gjøres f.eks. ved ombygging eller dersom det gjøres andre endringer som kan påvirke temperaturfordelingen i rommet. Ved endringer av aggregat, innredning eller lignende skal det gjennomføres en risikovurdering for å se på om ny temperaturkartlegging er nødvendig.

    Lager med romtemperatur

    I et nytt lager med romtemperatur anbefaler vi at det utføres en innledende kartlegging før det plasseres legemidler i rommet. Lageret bør da fylles, fortrinnsvis til maksimalt lagervolum, med dummy-varer, esker eller annet som kan påvirke luftstrømmer i rommet på samme måte som legemidlene vil. DMP har forståelse for at dette ikke er praktisk gjennomførbart i store lagre. Så må eventuell sommer og vinter kartlegging gjøres etter at lageret er tatt i bruk. Temperaturkartleggingen bør gjennomføres under (simulert) normal bruk.

    For skap og lager opp til noen få kvadratmeter som skal holde romtemperatur, er det ikke nødvendig med temperaturkartlegging, men temperaturen skal kontrolleres og loggføres.

    Kjøle- og fryselager

    For kjøle- og fryselager skal det gjennomføres kortvarig kartlegging i tomt lager først for å kontrollere at aggregater osv. fungerer og passende innstillinger er satt, deretter i lager fylt med dummy-varer. Kvalifisering av rom skal gjøres ved «worst case». Ved testing med dummy-varer skal lageret fylles til maksimalt nivå. Det innebærer at innredningen skal være på plass og dummykasser må plasseres der varene tenkes plassert. Kjøle- eller fryseskap skal også kartlegges på samme måte. Dersom lageret senere skal fylles med mer varer enn det initialt er kvalifisert for, må rommet rekvalifiseres og ny kartlegging gjennomføres. Temperaturkartleggingen bør gjennomføres under (simulert) normal bruk.

    Stresstesting

    Det vil være nyttig å stress-teste nytt lager uten varer f. eks. å skru av kjøleaggregat og se hvor lang tid det tar før det blir for varmt, la dør/port bli stående åpen, gå mye inn og ut av lageret o.s.v. Hva man skal teste bør baseres på en risikovurdering. Dette kan gjøres i forbindelse med temperaturkartleggingen, men ikke samtidig da det ikke skal påvirke dataene man samler i kartleggingen.

    Dokumentasjon

    Temperaturkontroll og kartleggingsaktiviteter skal dokumenteres. Kalibrering og rekalibrering av termometer og loggere skal også dokumenteres og grossisten må kunne legge fram kalibreringssertifikat og dokumentere hvilket referanseinstrument som er brukt ved kalibreringen. Dokumentasjon og data skal være tilgjengelige i minst 5 år jf. GDP-retningslinjene pkt. 4.2.

    I forbindelse med temperaturkartlegging forventer vi at følgende dokumenter foreligger:

      • En protokoll som beskriver hva man skal gjøre, en plan for testingen. Protokollen skal inneholde akseptkriterier, altså den skal beskrive hvilke temperaturkrav som må tilfredsstilles, hvor stor variasjon som tillates mellom loggerne og hvor stor variasjonen kan være gjennom døgnet.

      • En rapport som beskriver hva man har gjort, resultater, diskusjon og konklusjon. Rapporten skal inneholde tegninger og bilder der den nøyaktige plasseringen av loggere går klart fram og det vises hvordan lageret var fylt. Hvis ikke rådata fra målingene er inkludert i rapporten, skal de være tilgjengelige og rapporten inneholde informasjon om hvor rådata finnes.

    Protokoll og rapport skal godkjennes av person med relevant kompetanse. DMP anbefaler at FFA involveres i godkjenning av både protokoll og rapport fra temperaturkartleggingen og involveres i godkjenning av avvik og tiltak i forbindelse med temperaturovervåking under drift.

    Temperaturkontroll under transport

    Legemidler skal transporteres på en slik måte at de ikke utsettes for temperatur (og evt. annen påvirkning) under transport som ikke er i samsvar med temperaturgrenser angitt i markedsføringstillatelsen eller av produsenten. Under transport skal legemidler til enhver tid beskyttes mot vær og vind.

    Det skal gjennomføres risikovurdering av transportruter for å vurdere hvilke tiltak som er nødvendige for å sikre korrekt temperatur under hele transporten.

    Valg av emballasje baseres på forventet maksimal eller minimal temperatur i omgivelsene og antatt maksimal transporttid inkludert transit.

    Hvis man bruker kjøleelementer i isolerte transportbokser skal elementene plasseres slik at de ikke kommer i direkte kontakt med produktene. Detaljert beskrivelse av pakking av slike forsendelser skal finnes i prosedyre, og personale skal ha fått opplæring i pakkingen. Prosedyre skal beskrive årstidsavhengige endringer i framgangsmåte og evt. utstyr. Det er ikke akseptabelt å velge type emballasje utelukkende basert på værmeldingen for transportperioden.

    Det skal finnes prosedyrer som sikrer at:

      • gjenbrukbare kjøleelementer og transportbokser kontrolleres og at skadd utstyr kasseres

      • kjøleelementer og eventuelt kasser oppbevares, kjøles ned og tempereres i henhold til produsentens anbefalinger og kvalifiseringen av utstyret

      • kjøle/fryseelementer som holder ulik temperatur holdes klart adskilt

    Kvalifisering av transportutstyr

    Utstyr som brukes til transport av temperaturfølsomme legemidler (beholdere, termokjøretøy etc.) skal kvalifiseres før de tas i bruk, og etter vesentlige endringer. Alle legemidler med definerte krav til oppbevaringstemperatur i markedsføringstillatelsen (eller på pakningen) regnes som temperaturfølsomme.

    Kvalifisering av termokjøretøy utføres ved temperaturkartlegging på samme måte som lager. Kun kjøretøy som brukes til kjølevarer og frysevarer trenger kvalifiseres.

    Ved kvalifisering av transportemballasje pakkes dummy-produkter i den aktuelle emballasjen og den utsettes for worst-case forhold over den tid man ønsker å kvalifisere emballasjen for. Omgivelsestemperatur under kvalifisering skal gjenspeile de verst tenkelige forhold man ser for seg at reelle forsendelser kan bli utsatt for, sommer og vinter. Temperatur logges både inni emballasjen og i omgivelsene. Det forventes at kvalifisering gjøres i minst tre paralleller.

    Kvalifisering av transportemballasje skal dokumenteres på samme måte som for lager.

    Ved bruk av kvalifisert transportemballasje skal det sikres at transporten ikke tar lengre tid enn tiden emballasjen holder korrekt temperatur.

    Dersom det er usikkert om emballasjen vil holde korrekt temperatur skal temperaturen kontrolleres med logger/frostindikator.

    DMP anbefaler å gjennomføre jevnlige kontroller med temperatur under transport ved å sende med temperaturloggere.

    Kontakt oss

    Enhet for tilsyn og narkotikaforvaltning

    22 89 77 00

    tilsyn@dmp.no