Til hovedinnhold Direktoratet for medisinske produkter Direktoratet for medisinske produkter

Offentlig finansiering av legemidler og medisinsk utstyr

Publisert:

|

Oppdatert:

Endringer

Hvordan kommer et legemiddel på blå resept eller blir tatt i bruk av sykehusene? Hvem bestemmer om et sykehus kan kjøpe inn nytt medisinsk utstyr på offentlig regning? Her kan du lese om prioriteringskriterier og beslutningsprosesser på disse spørsmålene.

Innhold på siden

    Offentlig finansiering av medisinsk utstyr 

    Medisinsk utstyr er produkter og apparater med et medisinsk formål. Eksempler på medisinsk utstyr er blodtrykksmåler, magnetresonans-maskin eller pacemaker. Bandasjer og annet forbruksmateriell, samt stetoskoper og termometere er andre eksempler på medisinsk utstyr.  

    Les mer om definisjon på medisinsk utstyr og klassifisering her

    Mye forskjellig utstyr er i bruk på sykehusene, i klinikker og på legekontorer hver dag. For å kunne avveie kostnader ved innkjøp og bruk av nytt medisinsk utstyr mot nytten de vil gi, trengs det en vurdering og sammenlikning med det eksisterende tilbudet og alternativer. Dette kan gjøres i en metodevurdering. 

    Metodevurderinger utgjør en del av grunnlaget for beslutninger om innføring eller utfasing på nasjonalt nivå. I Norge har vi et prioriteringssystem, Nye metoder, som beslutter hvilke metoder spesialisthelsetjenesten kan tilby. For medisinsk utstyr, i motsetning til legemidler (se nedenfor ), er ikke metodevurdering et krav for innføring.

    Nye metoder har en strategi frem til 2028 for å videreutvikle dagens system for prioritering i spesialisthelsetjenesten. Fremtidige tilpasninger som skal føre til bedre håndtering av medisinsk utstyr og prosedyrer i Nye metoder er et av flere satsingsområder i strategien.

    Nye metoder har etablert en arbeidsgruppe som skal utrede rammer for utvelgelse av medisinsk utstyr for metodevurdering, og kobling mellom beslutning om innføring i spesialisthelsetjenesten og innkjøp på nasjonalt nivå. Direktoratet for medisinske produkter (DMP) deltar i dette arbeidet sammen med representanter fra de regionale helseforetakene, Sekretariatet for nye metoder og Sykehusinnkjøp HF.

    Offentlig finansiering av legemidler

    1. Metodevarsling peker ut kommende legemidler

    DMP metodevarsler nye legemidler som er aktuelle for blå resept. Metodevarsling skjer vanligvis noen måneder før et legemiddel får markedsføringstillatelse. Et metodevarsel gir en kort beskrivelse av legemidlets bruksområde og gjør det lettere å komme raskt i gang med metodevurdering av legemidlet.

    Se oversikt over metodevarsler

    DMP laget tidligere metodevarsler for nye sykehuslegemidler, men fra mai 2023 skal legemiddelfirmaene selv sende inn en anmodning om metodevurdering.

    Les mer om ny måte å melde inn legemidler til Nye metoder

    2. Markedsføringstillatelse - medisinsk godkjenning

    For å få offentlig finansiering må et legemiddel som hovedregel ha markedsføringstillatelse. Det betyr at legemidlet har dokumentasjon på at det har medisinsk effekt, er trygt å bruke og har god kvalitet, (for eksempel har riktig innhold og holdbarhet).

    Les mer om markedsføringstillatelse og godkjenning av legemidler

    3. Kostnad-nyttevurdering før offentlig finansiering

    Før myndighetene bestemmer om et legemiddel skal få offentlig finansiering, må det vurderes om kostnadene ved å ta i bruk legemidlet står i et rimelig forhold til nytten, tatt i betraktning sykdommens alvorlighet. Er effekten verdt den høye prisen? Hvor mye bedre er legemidlet enn dagens behandling?

    Derfor må legemidlet gjennom en kostnad-nyttevurdering, også kalt metodevurdering. Her vurderes dokumentasjon fra legemiddelfirmaet på hvilken ekstra nytte legemidlet gir sammenlignet med dagens behandling, vurdert opp mot kostnaden. Vurderingen innebærer blant annet en grundig gjennomgang av

    • dokumentasjon på effekt og sikkerhet sammenlignet med dagens behandling
    • i hvilken grad studiedata er relevant for norske pasienter og norsk klinisk praksis
    • forutsetninger som inngår i de helseøkonomiske modellene firmaet bruker for å beregne nytte, kostnad og alvorlighet

    DMP involverer medisinske fageksperter i sine vurderinger. Kostnad-nyttevurderingen resulterer i en metodevurderingsrapport.

    Oversikt over metodevurderingsrapporter

    Kostnad-nyttevurderinger tar tid

    Tidsrammen for legemidler som vurderes i en kostnad-nyttevurdering er 180 dager. Arbeidet med vurderingen begynner når industrien har levert dokumentasjon. I arbeidet med vurderingen må ofte DMP be produsenten om mer og bedre dokumentasjon på blant annet effekt og sikkerhet. Dette kan forsinke saksbehandlingen.

    4. Beslutning om offentlig finansering

    Beslutningsprosessen avhenger av om legemiddelet finansieres av sykehusene eller finansieres over folketrygden (blå resept).

    Legemidler som finansieres av sykehusene

    DMP gjør en kostnad-nyttevurdering av alle nye legemidler (metodevurdering).

    Sykehusinnkjøp HF bruker kostnad-nyttevurderingen i sin prisforhandling med industrien.

    De regionale helseforetakene fatter deretter beslutning om legemidlene kan tas i bruk i det som kalles Beslutningsforum.

    Les mer om Beslutningsforum og Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten

    Legemidler på blå resept

    DMP beslutter om legemidlet kan tas i bruk på forhåndsgodkjent refusjon, ofte kalt "blå resept". Noen legemidler kan overskride fullmaktsgrensen, det vil si at kostnaden for det offentlige blir mer enn 100 millioner kroner i minst ett av de første fem årene etter innføring på blå resept. Da vurderer Helse- og omsorgsdepartementet om legemidlet skal tas i bruk, og regjeringen legger eventuelt saken frem for Stortinget.

    Prioriteringskriterier

    Beslutning om et legemiddel skal tas i bruk skjer på grunnlag av vurdering av prioriteringskriteriene ressursbruk, nytte og alvorlighet. Forholdet mellom ressursbruk og nytte kalles kostnadseffektivitet. For å kunne sammenlikne kostnadseffektivitet ved ulike legemidler mot ulike sykdommer, brukes ofte standardmålet «pris per kvalitetsjustert leveår», det vil si prisen for et ekstra leveår med full helse.

    Jo mer alvorlig en sykdom/tilstand er eller jo større nytte et legemiddel har, jo mer ressurser kan samfunnet akseptere å bruke på legemidlet. Lav alvorlighet og begrenset nytte av et tiltak kan bare forsvares hvis ressursbruken er lav.

    Les mer om prioriteringskriteriene ressursbruk, nytte og alvorlighet

    Det kan ta tid før nye, dyre legemidler får offentlig finansiering

    Fordi listeprisen på nye legemidler er satt svært høyt av legemiddelindustrien, må det gjennomføres en kostnads- og nyttevurdering for å finne prisen det offentlige kan betale. Og etter det forhandler myndighetene med legemiddelfirmaet for å komme frem til en akseptabel pris. Skulle vi tatt i bruk alle nye legemidler til første prisforlangende, ville det føre til urimelige høye kostnader og at noen pasientgrupper prioriteres på bekostning av andre.

    Når et legemiddel får offentlig finansiering og tas i bruk i Norge, gjelder tilgangen hele befolkningen. Den reelle tilgangen til nye legemidler kan være forskjellig fra land til land. Legemidlene kan være tatt inn i retningslinjer eller anbefalinger, men dette sier ingenting om den faktiske bruken og hvem som får disse legemidlene. Det er store lokale forskjeller og private aktører avgjør ofte om pasientene får legemidlet. Noen land har nasjonale innkjøpsordninger, slik som i Norge. I Danmark etablerer de et system som ligner det vi har.

    Hvordan kan legemidler brukes i offentlige sykehus før beslutning om finansiering?

    Hemmelige forhandlinger og priser

    Legemiddelindustrien krever at rabattene skal være hemmelige. Derfor må møtene der dette diskuteres være lukket for offentligheten, men saksliste er tilgjengelig på nyemetoder.no før møtene. Her er det også lenke til beslutningsgrunnlaget - DMPs kostnad-nyttevurderinger (metodevurderingsrapporter).

    Myndighetene skulle gjerne hatt større åpenhet om priser, men legemiddelindustrien vil ikke gi sykehusene store nok rabatter med åpne priser. Sykehusene oppnår store rabatter på enkeltlegemidler gjennom sine forhandlinger.

    Kontakt oss

    Enhet for metodevurdering og blåreseptrefusjon

    22 89 77 00

    blaresept@dmp.no

    Enhet for metodevurdering sykehuslegemidler

    22 89 77 00

    sykehus@dmp.no

    Enhet for metodevurdering av medisinsk utstyr

    22 89 77 00

    hta.medisinsk.utstyr@dmp.no