Aktøroversikt – forsyningssikkerhet og beredskap for medisinske produkter

Rolle og ansvar

Direktoratet for medisinske produkter er fag- og tilsynsmyndighet for legemidler og medisinsk utstyr (medisinske produkter), samt blod, celler og vev.

DMP har overordnet helhetlig ansvar for nasjonal forsyningssikkerhet og beredskap for legemidler og medisinsk utstyr. Dette innebærer et operativt og koordinerende systemansvar for nasjonal forsyningssikkerhet og beredskap.

Oppgaver knyttet til det overordnete ansvaret inkluderer:

• Følge med
• Samordne nasjonale aktører
• Samordne virkemidler
• Internasjonalt samarbeid

Mer om overordnet ansvar

Spesifikke oppgaver som:

• Lagring: DMP skal ha oversikt over lagrene for smittevernutstyr og legemidler. DMP skal følge opp legemiddelgrossistenes forpliktelser til beredskapslagring av legemidler til primærhelsetjenesten (§ 5 Grossistforskriften). DMP skal vurdere innkjøp til og uttak fra det nasjonale lageret for antivirale legemidler. DMP er ansvarlig for tilsyn med grossistenes beredskapslager av legemidler.
• Anskaffelser: DMP har et koordinerende ansvar for at staten innkjøpsmakt utnyttes for å oppnå sikker tilgang til legemidler, vaksiner og medisinsk utstyr. DMP har ansvar for arbeidet med EU om felles anskaffelser.
• Restriksjoner: Ved fare for tilgangen til legemidler i Norge kan DMP pålegge apotek og grossister restriksjoner i salg og utlevering av legemidler (§38 Apotekforskriften og §15 Grossistforskriften). DMP kan videre pålegge grossister restriksjoner i parallelleksport av legemidler (§16 Grossistforskriften).

De fleste av DMPs øvrige oppgaver er også relevante for forsyningssikkerhet og beredskap. Det gjelder blant annet godkjenning av kliniske studier, godkjenning av nye legemidler, utpeking av meldt organ for medisinsk utstyr, bivirkningsovervåking, tilsyn, utstedelse av tillatelser, fastsettelse av pris på legemidler med mer. DMP jobber løpende med forebygging og håndtering av legemiddelmangler og fra januar 2025 vil også produsenter av medisinsk utstyr være forpliktet til å melde om mangler til hele distribusjonskjeden og til DMP.

DMP forvalter lovverk vedrørende medisinske produkter og blod celler og vev: Oversikt over regelverk som forvaltes av DMP. 

Spesielle roller under krise

Operativt og koordinerende systemansvar for nasjonal forsyningssikkerhet og beredskap for legemidler og medisinsk utstyr.

Smittevern: Ved en ny pandemi eller krise hvor det er behov for uttak fra Nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr, vil DMP overta styringen av lageret 

Utvalgte initiativ og prosesser

DMP deltar i Helseberedskapsrådet.

Leder utvalg for forsyningssikkerhet og beredskap for medisinske produkter)

Leder privat- offentlig samarbeidsgruppe.

Deltar i følgende utvalg:

• Utvalg for smittevernberedskap
• Utvalg for militært-sivilt samarbeid
• Utvalg for digital sikkerhet

Oppdragsgiver for Spesialistgruppen for nasjonal legemiddelberedskap, sammen med RHFene.

Koordinerer bistandsanmodninger om legemidler og medisinsk utstyr (for eksempel til Ukraina via EUs koordineringsenhet).

Kilde

Helseberedskapsmeldingen (Ekstern lenke)

Hovedinstruks for DMP 26.06.2024 (Ekstern lenke)

Tildelingsbrev til DMP for 2024 (Ekstern lenke)

Nasjonal helseberedskapsplan (Ekstern lenke)

Prop. 1 S (2024–2025) (Ekstern lenke)

Regulation - EU - 2024/1860 - EN - EUR-Lex (Ekstern lenke)

Rolle og ansvar

Helsedirektoratet er en myndighetsetat med følge-med-funksjoner, rådgivningsfunksjoner, forvaltningsoppgaver og regelverksfortolkning innen hele helse- og omsorgstjenesten, herunder digitalisering og folkehelseområdet. Videre er direktoratet tilsynsmyndighet for deler av regelverket innen genteknologi, alkohol- og tobakksområdet.

Helsedirektoratet skal bidra til at den nasjonale helseberedskapen er motstandsdyktig, samordnet og effektiv ved kriser og katastrofer.

Helsedirektoratet skal, ved å utføre myndighetsoppgaver, bidra til at befolkningens behov for tjenester og tiltak blir dekket i forbindelse med smittsomme sykdommer.
Helsedirektoratet er kontraktspart for offentlig finansierte vaksiner, utstyr til bruk i nasjonal vaksinasjon, samt statlige innkjøp av andre legemidler for beredskapsformål.
Helsedirektoratet eier sentralt lager av beredskapslegemidler og har i samarbeid med DSA forhåndsdistribuert jodtabletter til kommunal atomberedskap.

Spesielle roller under krise

Under kriser gir Helsedirektoratet råd til Helse- og omsorgsdepartementet. Ved kriser hvor det er behov for koordinering, kan departementet be Helsedirektoratet å sammenstille rapporter for etablering av situasjonsbilde og felles situasjonsforståelse, å kommunisere tiltak og strategier som skal gjennomføres, og til å innhente informasjon om status og resultater av tiltak og strategier.
Helsedirektoratet bidrar i en rekke innsatser innen internasjonal beredskap, bl.a. RescEU, NOR EMT, EU4Health, nordisk samarbeid, Svalbardgruppen og ulike EU- konsortier.

Utvalgte initiativ og prosesser

Helsedirektoratet deltar i Helseberedskapsrådet og har følgende roller:

• Leder utvalg for sivil-militært helseberedskapssamarbeid
• Leder utvalg for digital sikkerhet
• Leder utvalg for smittevernberedskap
• Deltar i de tre øvrige beredskapsutvalgene.
• Helsedirektoratet deltar fast i Sentralt totalforsvarsforum

Kilde

Hovedinstruks

Prop 1S for 2025 (Ekstern lenke)

Helseberedskapsmeldingen (Ekstern lenke)

Lov om vern mot smittsomme sykdommer (Ekstern lenke)

Mandater for utvalgene under Helseberedskapsrådet (Ekstern lenke)

Rolle og ansvar

FHI er statens smitteverninstitutt, og har innenfor områdene smittevern og miljømedisin rådgivnings- og gjennomføringsfunksjoner, samt overvåkningsansvar og beredskapsoppgaver.

FHI skal overvåke den nasjonale epidemiologiske situasjonen og delta i overvåkingen av den internasjonale epidemiologiske situasjonen, utføre helseanalyser og drive forskning på smittevernområdet.

Videre håndterer FHI utbrudd av smittsomme sykdommer og skal i den forbindelse gi smittevernfaglige råd og bistand til helsepersonell, kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter.

FHI skal også overvåke befolkningens eksponering for faktorer i miljøet som kan påvirke helsen og medføre negative helseeffekter. Videre skal instituttet på området bistå med rådgivning til kommuner, fylkeskommuner, statsforvaltere og andre statlige institusjoner, helsepersonell og befolkningen.

FHI skal gi anbefalinger til departementet om hvilke tilbud som skal inngå i og finansieres gjennom vaksinasjonsprogram. Videre skal instituttet overvåke oppslutning om og effekter av vaksinasjon.

Videre har FHI ansvar for avrop, varemottak, lagerhold, distribusjon og salg av vaksiner, herunder økonomisk oppgjør mot leverandører etter avrop på rammeavtaler for vaksiner.

FHI har ansvar for sammenstilling av data, statistikk og analyser for å bidra med kunnskap i kriser, med utgangspunkt i instituttets drift av laboratorier og registre.

Spesielle roller under kriser

Overvåke den nasjonale og internasjonale situasjonen

Varsle nasjonalt og internasjonalt (FHI er IHR kontaktpunkt)

Organisere vaksinasjonsprogram, inkludert mottak, lagerhold og distribusjon av vaksine

Gi råd til regjering, andre statlige aktører, kommuner og helsepersonell

Utvalgte initiativ og prosesser

FHI deltar i Helseberedskapsrådet

Deltakelse i beredskapsutvalg:

• Utvalg for smittevernberedskap
• Utvalg for forsyningssikkerhet for medisinske produkter
• Utvalg for militært-sivilt samarbeid
• Utvalg for vannsikkerhet

Kilde

Lov om vern mot smittsomme sykdommer § 7-9 (Ekstern lenke)

Helseberedskapsmeldingen (Ekstern lenke)

Hovedinstruks for FHI 26.06.24 (Ekstern lenke)

Tildelingsbrev FHI (Ekstern lenke)

Samarbeidsavtale anskaffelser av vaksiner

Rolle og ansvar

Ansvarlig for å sikre Forsvarets forsyningsbehov innenfor tildelte rammer, i fred/krise/krig.

Etablere og vedlikeholde Forsvarets beredskapslager.

Lagring og transport/distribusjon av militære forsyninger. Lagring skjer ved mange lagre over hele landet, og transport av personell, forsyninger og materiell skjer til lands, på sjø og i lufta – i inn- og utland.

Spesielle roller under krise

Rekvisisjonsfullmakt i lov nasjonalt, inkludert sivile og offentlige kapasiteter (FD).

Utvalgte initiativ og prosesser

Samlet medisinsk logistikk konsept nasjonalt, og i alliansen 
Samarbeidsavtale om anskaffelse medisinsk utstyr og legemidler mellom Sykehusinnkjøp HF og Forsvarets logistikkorganisasjon. Formålet er å legge til rette for samarbeid mellom partene i anskaffelser av medisinsk utstyr og legemidler.

Kilde:

www.forsvaret.no 
Beredskapsplan for Forsvaret (BFF)
Konsept for logistikk i Forsvaret- 2013
Lov om militære rekvisisjoner (LOV-2023-11-24-84)

Roller og ansvar

Ansvar for regional samordning ihht til Samfunnssikkerhetsinstruksen (2015) (Instruks for statsforvalteren og Sysselmesteren på Svalbard sitt arbeid med samfunnssikkerhet, beredskap).

 Fører tilsyn med om kommunene følger lov log forskrift innenfor områdene beredskap og helse, samt bidrar til at kommunene øver på beredskapssituasjoner.

Spesielle roller under kriser

Spesielle roller under krise:

IX. Statsforvalterens regionale samordningsansvar ved håndtering av uønskede hendelser og være bindeledd mellom stat og kommuner (informasjon begge veier)
IV. Statsforvalterens ansvar for å samordne, holde oversikt over og informere om arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i fylket
VI. Statsforvalterens oppgaver som tilsynsmyndighet
IX. Statsforvalterens regionale samordningsansvar ved håndtering av uønskede hendelser

I praksis: Ved knapphet bestemme fordeling til kommunene ut fra behov i regionen (fylkene) kommunens størrelse og belastning. (ble gjort på smittevernutstyr under pandemien)

Utvalgte initiativ og prosesser

Bidrar inn i beredskapsarbeid både forebyggende og i krise, deltar i utvalg initiert av staten
IV. – Stats-forvalterens ansvar for å samordne, holde oversikt over og informere om arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i fylket
V. Statsforvalterens oppgaver som veileder og pådriver
VI. – Stats-forvalterens oppgaver som tilsynsmyndighet

Kilde

 Instruks for statsforvalteren og sysselmesteren på Svalbard sitt arbeid med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering (Ekstern lenke)  

Rolle og ansvar

Internt i egen kommune

• Oversikt over helsetilstanden i egen kommune
• Dimensjonering av helse- og omsorgstilbud i egen kommune
• Gjennomføre regelmessige ROS-analyser, som så ligger til grunn for kommunalt beredskapsplanverk
• Oversikt over kommunens behov for medisinske produkter/utstyr
• Oversikt over egne lagre for medisinske produkter innen kommunale enheter, samt etterfylling av disse i alle deler av krisespekteret
• Sikre at avtaler med leverandører også ivaretar beredskapsbehov
• Sikre at beredskapsplanverk ivaretar nødvendig medisinsk kompetanse i kriseledelse
• Kommuneinterne beredskapsøvelser

Eksternt arbeid utenfor egen kommune

• Deltakelse i Fylkesberedskapsrådet for noen kommuner
• Deltakelse i Helsefellesskapet med tilhørende avtaleverk mellom kommuner og helseforetak
• Beredskapsøvelser med aktuelle samarbeidspartnere

Spesielt for store kommuner/storbyer

• Deltakelse i storbynettverk
• Ta initiativ til koordinering med nabokommuner (regionsfunksjon)
• Pådriver for forsknings- og utviklingsprosjekt knyttet til forsyningssikkerhet og beredskap

Spesielle roller under krise

Etablere kriseledelse med relevante aktører ut ifra krisens natur.

Loordinering av hendelser lokalt i egen kommune; legevakt og bruk av egne helsebygg i samarbeid med nødetater, frivillige organisasjoner, Sivilforsvaret, og Heimevernet.

Samordning i regi av statsforvalter knyttet til behov for bistand og mulighet for å gi bistand.

Bidra til god samhandling med HF.

Koordinering med næringslivet

Spesielt for store kommuner/storbyer:

Ta initiativ til koordinering med nabokommuner (regionsfunksjon)

Utvavalgte initiativ og prosesser

Deltakelse i beredskapsøvelser.
Sivil-militært samarbeid 

Kilde

Sivilbeskyttelsesloven
Helseberedskapsloven
Internkontrollforskriften
Helse- og omsorgstjenesteloven
Akuttmedisinforskriften
Forskrift om kommunal beredskapsplikt
Helseberedskapsmeldingen

Rolle og ansvar

Overordnet sørge for ansvar i den enkelte region. 
Ansvar for koordinering av beredskaps- og forsyningsaktiviteter til helseforetakene i regionen.

Ansvar for å etablere beredskapslager for smittevernutstyr. Regional beholdning skal dekke tre måneder normalforbruk, inkludert forbruk hos private med avtale med de regionale helseforetakene.

Ansvar for å etablere og drifte nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr ihht oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. I en beredskapssituasjon skal fordeling av smittevernutstyr håndteres av DMP.

Fordele smittevernutstyr til helseforetak, sykehus og private med avtale med de regionale helseforetak.

De regionale helseforetakene skal sørge for at det inngås samarbeidsavtaler med kommuner og helseforetak.

Oppdragsgiver for Spesialistgruppe for nasjonal legemiddelberedskap, sammen med DMP.

Nasjonale beredskapslager B180 og grossistavtale G2021

Sjukehusapoteka Vest HF forvalter/drifter Nasjonalt legemiddelberedskapslager på vegne av de regionale helseforetakene:

• Spesialisthelsetjenesten: B180 spesialist, Fokuslisten, B20
• Primærhelsetjenesten: §5

Oppfølging av operative oppgaver knyttet til vedlikehold, oppdatering av legemiddellister, målvolum, justering, oppfasing og nedfasing. Faste møter med grossister, Hdir, DMP. Bidrar til avdemping av legemiddelmangel ved å frigi varer fra beredskapslageret.

Spesialistgruppen:

Rådgivende instans til Nasjonalt legemiddelberedskapslager, Fokuslisten og B20. Faste møter hver 14.dag. Hovedoppgaven er medisinsk faglig råd, også ved ad hoc oppdrag, ved behov.

Det er utarbeidet eget mandat for spesialistgruppen godkjent av Hdir og RHFene-

Grossist-administrasjonen

Sykehusapotekene HF (HSØ) forvalter spesialisthelsetjenestens grossistavtale G2021 på vegne av de fire RHFene. Ansvar for dekningskjøp ved mangelsituasjoner i tett dialog med blant annet mangelsenteret.

De fire sykehusapotekforetakene

Regionale rådgivere for legemiddelinnkjøp:

Representant for sykehusapotekene i ukentlige møter med Mangelsenteret.
Koordinerer fordeling i egen region ved del-levering fra grossist av kritisk legemiddel under mangel, basert på lagerbeholdning og varesalg i det enkelte sykehusapotek.

Kan koordinere omfordeling av kritiske legemidler mellom sykehusapotek i egen region. Ved varevolum under minimum-lager i alle apotek, skal eventuell omfordeling besluttes av fagdirektørene.

Informere Sykehusinnkjøp (divisjon legemidler, avdeling avtaleforvaltning) ved kjennskap til endring i terapi/prosedyre som kan gi varebehov ut over innmeldt prognose (normalsalg) for kritisk legemiddel.

Lokal rådgiver for legemiddelinnkjøp:

Formidler status til lokalt helseforetak på tilgang til kritiske legemidler fra lokalt sykehusapotek.

Formidler informasjon til lokalt helseforetak om nasjonal status og vurderinger fra Mangelsenteret.

Støtter lokal mangelgruppe i utforming og distribusjon av skriftlig informasjon til klinikk/avdeling.

Melder varebehov til regional rådgiver for legemiddelinnkjøp, ved regional fordeling av del-levering for kritisk legemiddel fra grossist under mangelperiode.

Apotekpersonell i avdelingene for publikum, sykehusleveranser og produksjon:

Følger Apotekforeningens bransjestandard (Ekstern lenke) for håndtering av legemiddelmangel til apotek-kunder, og regional prosess i sykehusapotekene for håndtering av legemiddelmangel.

Spesielle roller under krise

Smittevern:

Ved en ny pandemi eller krise hvor det er behov for uttak fra Nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr, vil DMP overta styringen av lageret (1).

B180:

Innstilt på å agere raskt, men ellers samme roller og ansvar som under daglig drift

Regional rådgiver for legemiddelinnkjøp

Samme roller og ansvar som under daglig drift.

Lokal rådgiver for legemiddelinnkjøp:

Samme roller og ansvar som under daglig drift.

Apotekpersonell i avdelingene for publikum, sykehusleveranser og produksjon:

Medarbeidere kan omdisponeres mellom avdelinger ved beredskapssituasjoner.

Utvalgte initiativ og prosesser

Utvikling av kritikalitetsmatriser, utvikling av virksomhetskritisk lagerført sortiment, utvikling av helhetlig interessentmatrise

Kilde

Helseberedskapsmeldingen (Ekstern lenke)

Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (Ekstern lenke)  

Rolle og ansvar

Helseforetaket skal internt i sine sykehus ha nødvendige lager for legemidler, vaksiner, infusjons¬væsker og antidoter som dekker normal¬forbruket og beredskap for forsyningssvikt. Helseforetaket kan organisere dette i sam¬arbeid med sykehusapotek.

Ansvar for egen beredskap, sikre tilgang til kritisk materiell. Stille med kompetanse knyttet til faglige og merkantile behov som også ivaretar forsyningsberedskapen. Bidra til bedre samhandling internt i HF samt på tvers av HF.

Skal inngå samarbeidsavtaler med kommuner.

Spesielle roller under krise

Sikre at intern-forsyning fungerer. Bidra med fag og produktkunnskap  

Utvalgte inititiativ og prosesser

Flere lokale initiativ for å gjøre kritikalitetsvurdering og legge til rette for oppbygning av kritisk lagerbeholdning

Kilde

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (Ekstern lenke)

Nasjonal helseberedskapsplan (Ekstern lenke)

Rolle og ansvar

Anskaffelser, avtaler og avtaleforvaltning av medisinske produkter for spesialisthelsetjenesten.  

Spesielle roller under krise

Operativ oppfølging og innkjøp av avtalevarer og dialog med aktører for leveranse til Helse Norge av kritiske medisinske produkter.

Utvalgte prosesser og initiativ

Rådgiver og del av beredskap i spesialisthelsetjenesten.

Kilde

Oppdragsdokument, vedtekter

Rolle og ansvar

Formålet med den nasjonale beredskapsfunksjon for legemidler for spesialisthelsetjenesten er å få en styrket nasjonal funksjon for overvåking og tiltak knyttet til mangelsituasjoner samt utviklingen av den nasjonale legemiddelberedskap for spesialisthelsetjenesten. Arbeidet vil omfatte: Overvåke forsyningssituasjonen, kartlegge omfang av problemer /mangelsituasjoner som oppstår, finne løsninger og kommunisere disse til alle berørte parter. Den nasjonale funksjon skal støtte de lokale legemiddelkomiteer og det lokale og regionale beredskapsarbeidet.

Dette innebærer å levere tjenestene så trygt og kostnadseffektivt som mulig gjennom oppbygging og spredning av kompetanse innen spesialisthelsetjenesten.

Den nasjonale beredskapsfunksjonen for legemidler skal i tillegg til rollen på nasjonalt nivå være en støttefunksjon for det lokale og regionale arbeid med legemiddelberedskap i helseforetakene. Funksjonen finansieres i samarbeid mellom RHFene og sykehusapotekforetakene.

Spesielle roller under krise

Med henvisning til pandemien fikk Mangelsenteret en sentral rolle i å rigge legemiddelberedskapstiltak, bidra til sikring og monitorering av tilgang på legemidler, informasjon og koordinering med andre instanser mm.

Utvalgte initiativ og prosesser

Tildelt rolle fra de regionale helseforetak avklart med Helsedirektoratet og andre instanser for å koordinere prosesser for Norges innspill og deltakelse i EUs Joint Procurement Agreements (JPA) på vegne av spesialisthelsetjenesten, definert i prosedyre besluttet av det interregionale fagdirektørmøtet 12.2.2024.
Representert i arbeidet med det nasjonale beredskapslageret (B180, B20, fokuslisten) både i spesialistgruppen og forvaltningsgruppen.

Har for øvrig bidratt inn i flere utredninger og prosesser angående beredskap på nasjonalt nivå, samt deltakelse i internasjonalt samarbeid.

Kilde

Mandat for Mangelsenteret besluttet av de fire regionale helseforetak i AD-møte 18.9.2015.

Beslutning i interregionalt fagdirektørmøte 12.2.2024

Rolle og ansvar innen forsyningssikkerhet og beredskap

HERA er etablert for å sikre Europa tilgang til legemidler og medisinsk utstyr ved grensekryssende helsekriser.  HERA skal bidra til  overvåkning av og   kriserelevante legemidler og medisinsk utstyr  utføre anbud og innkjøp, støtter forskning og utvikling og produksjon av medisinske mottiltak

Rolle og ansvar under krise

Koordinere fellesinnkjøp av medisinske mottiltak, donasjoner, EU FAB, m.m. Håndtering i henhold til Emergency Framework Regulation

Utvalgte initiativ og prosesser

• Fellesinnkjøp (Joint Procurement)
• Lagring av legemidler
• Joint Industrial Cooperation Forum, Critical Medicine Alliance
• Critical Medicines Act

Kilde

Helseberedskapsmeldingen (Ekstern lenke)

EU-kommisjonen

Rolle og ansvar

Policy, monitorering/overvåking, oppfølging av implementering av tiltak, pandemiplanlegging

Rolle og ansvar under krise

Vurdere erklæring av Folkehelsekrise i EU. Koordinere respons (smittevern) i Helse- og sikkerhetskomiteen (HSC), utarbeide anbefalinger om håndtering. EMA og ECDC ligger under DG SANTE  

Utvalgte initiativ og prosesser

Nytt forslag til farmasøytisk lovgivning (Pharma Package),  
Utarbeider pandemiplan for EU

Kilde

EU-kommisjonen

Pharma Package (Ekstern lenke)

Rolle og ansvar

Reserve av Europas kapasiteter, fullfinansiert av EU. Inneholder brannfly, helikoptre, Medisinsk evakueringsfly, og lager av medisinske produkter og feltsykehus som kan respondere ved helsekriser. Bygger også opp ressurser for å kunne respondere på kjemiske, biologiske, radiologiske og kjernefysiske risikoer.

Rolle og ansvar under krise

Ved en krise kan et land be om asistanse via EU Civil Protection Mechanism. Og når aktivert gis assistanse via Emergency response coordination centre (ERCC)

Kilde

RescEU (Ekstern lenke)  

Rolle og ansvar

Vurdere og godkjenne legemidler, kliniske utprøvinger, håndtere legemiddelmangler, rådgi legemiddelindustrien. Har nylig også fått ansvar for medisinsk utstyr og diagnostikk mangler. Utarbeider liste over kritiske legemidler.  

Rolle og ansvar under krise

Kan godkjenne kliniske studier og legemidler i akselerert prosedyre og legemidler kan gis betinget godkjenning. Monitorere og rapportere mangelsituasjoner, forsyningskjede/tilbud og etterspørsel, koordinering/prioritering av kliniske utprøvinger (sammen med DG RTD og DG HERA). Samle inn data fra produsenter i en krise.

Utvalgte initiativ og prosesser

Medicine Shortages Steering Group (MSSG)

Solidarity mechanism Coordination and Harmonisation of the Existing Systems against Shortages of Medicines - European Network (CHESSMEN)

Emergency task force (ETF)

Kilde

EMAs utvidete mandat (Ekstern lenke)

Rolle og ansvar

 Monitorering, donasjoner, prioritere forskningsområder og områder for utvikling av medisinske mottiltak 

Rolle og ansvar under krise

Emergency use, donasjoner, forskning, anbefalinger om tiltak, finansiering, erklære global helsekrise (Public Health Emergency of International Concern, PHEIC)  

Utvalgte initiativ og prosesser

Pandemitraktat
 i-MCM-Net

Rolle og ansvar

Bidra til å sikre tilgang til legemidler til riktig tid og riktig pris i Norden. Fokus på leveranser til sykehus.

Gjensidig forpliktelse til på anmodning å yte hverandre assistanse så langt de har mulighet til etter bestemmelsene i avtalen

Rolle og ansvar under krise

Fellesinnkjøp av medisiner og utstyr

Utvalgte initiativ og prosesser

Felles-anskaffelse av antibiotika

Kilde

About us – Nordic Pharmaceutical Forum (Ekstern lenke)

Felles nordisk anbud skal få bukt med antibiotikaresistens - Sykehusinnkjøp HF (sykehusinnkjop.no) (Ekstern lenke)

Nordisk helseberedskapsavtale - Lovdata (Ekstern lenke)