Alternativkostnaden reflekterer hvor mye helse som går tapt når ressurser brukes på ett tiltak fremfor et annet, det vil si hva de samme ressursene ellers kunne vært brukt til. Alternativkostnaden er et viktig verktøy for prioriteringsbeslutninger i helsetjenesten.
Hurtigutredning
I august 2025 fikk DMP i samarbeid med Helsedirektoratet i oppdrag å gjøre en hurtigutredning og vurdere om det er grunnlag for å justere dagens anslag for alternativkostnad.
Oppdraget er avgrenset til:
- å vurdere tilgjengelige data
- å eventuelt foreslå en midlertidig justering, inntil sikrere anslag for alternativkostnaden i Norge er på plass
- En endring av alternativkostnaden kan føre til store omprioriteringer i helsetjenesten og fortrenge andre behandlinger. Arbeidsgruppen mener at en slik beslutning bør vente til det er gjort en grundigere analyse for å få sikrere tall for alternativkostnaden i Norge, sier områdedirektør Einar Andreassen i DMP.
Den eksterne referansegruppen, med representanter fra akademia, helseforetakene og kommunene, støtter anbefalingen fra arbeidsgruppen.
Vurderingen tar ikke hensyn til politiske og etiske spørsmål, eller økonomiske insentiver knyttet til for eksempel forskning og utvikling.
Nå sender Helse- og omsorgsdepartementet rapporten på høring med høringsfrist 15. februar
Anslag for alternativkostnad
Dagens anslag for alternativkostnad i norsk helsetjeneste er 275 000 kroner per gode leveår. Dette tallet ble opprinnelig basert på forskning fra England. Oppdaterte estimater fra England viser en vesentlig lavere alternativkostnad. Det nye estimatet er nesten halvparten av det opprinnelige anslaget fra 2013. Det tyder på at det norske anslaget kan være for høyt, men vi trenger et tryggere beslutningsgrunnlag før vi eventuelt justerer det.
Pris- og produktivitetsutvikling er to viktige faktorer når man vurderer om alternativkostnaden bør endres. Arbeidsgruppen har sett på tilgjengelig dokumentasjon om disse faktorene, og sammenlignet med internasjonale data.
Oppsummerte funn
Prisvekst
Prisveksten i spesialisthelsetjenesten har vært omtrent 40 prosent siden 2015. Denne prisveksten tilsier isolert sett at anslaget på alternativkostnaden bør øke. Det finnes ikke tilsvarende data for økningen i kommunesektoren.
Produktivitet
Vi kan måle produktivitet på to måter:
- Hvor mange helsetjenester som tilbys (altså ressursbruk per tjeneste), og
- Hvilken helseeffekt tjenestene gir (målt i kvalitetsjusterte leveår – QALY – per tjeneste).
Tallene viser at produktiviteten har gått litt ned når vi ser på ressursbruk per tjeneste. Men denne måten å måle på sier ikke noe om kvaliteten på behandlingen, hvor fornøyde pasientene er, eller hvilke helseeffekter tjenestene har på lang sikt. Vi har heller ikke gode tall på hvor mange QALY-er helsetjenesten faktisk skaper. Derfor kan vi ikke si noe sikkert om produktiviteten har økt eller ikke.
Internasjonal praksis
Kartleggingen viser at Norge opererer med terskelverdier som er sammenlignbare med andre land. For de fleste landene ligger alternativkostnaden lavere enn terskelverdiene. England har nylig økt sine terskelverdier med 25 % basert på en politisk forhandling med USA. Utenom dette har ingen av myndighetene i landene vi har undersøkt endret på terskelverdiene de siste årene.
Terskelverdier
Terskelverdien viser hvor mye staten er villig til å betale for ett ekstra godt leveår (QALY) når man vurderer om et nytt helsetiltak er kostnadseffektivt.
I Norge er terskelverdiene basert på alternativkostnaden, og justeres etter hvor alvorlig helsetilstanden er. Terskelverdiene varierer fra 275 000 til 825 000 kroner per QALY. For svært alvorlige sykdommer i små pasientgrupper kan terskelverdiene være betydelig høyere.