Leqembi (lecanemab) kurerer ikke Alzheimers sykdom, men er det første legemiddelet godkjent i Europa som kan bidra til å bremse utviklingen av sykdommen.
Liten pasientgruppe
Behandling er kun godkjent for pasienter i en tidlig fase av Alzheimers sykdom: de med mild kognitiv svikt eller mild demens. På grunn av risiko for alvorlige bivirkninger som hevelser eller blødninger i hjernen, er det en del pasienter som ikke kan bruke legemiddelet.
Slik er legemiddelet vurdert
I DMPs metodevurdering er nytte og kostnad av Leqembi vurdert opp mot sykdommens alvorlighet. Effekten og ressursbruken er sammenlignet med behandlingen som brukes for Alzheimers sykdom i dag. Det er usikkert hvor mange pasienter som i realiteten vil kunne motta behandling dersom legemiddelet tilbys i norske sykehus. 78 000 oppfyller de medisinske kriteriene, men DMP har regnet ut at 4 000 er et realistisk anslag på antall pasienter som kan få denne svært ressurskrevende behandlingen i starten.
Begrenset effekt
Kliniske studier viser at effekten av Leqembi er begrenset.
- Pasienter som får legemiddelet, bruker litt lengre tid på å nå samme grad av hukommelses- og funksjonstap sammenlignet med de som ikke får Leqembi. Det er imidlertid omdiskutert hvor stor betydning dette har i praksis. Det er for eksempel usikkert om pasientene får bedre livskvalitet, eller om de kan klare seg selv og bo hjemme lenger, sier overlege Sara Viksmoen Watle.
Ressurskrevende
Leqembi (lecanemab) gis intravenøst på sykehus annenhver uke. For å redusere risiko for alvorlige bivirkninger er det strenge krav til utredning, og pasienten må ha tett oppfølging underveis. Behandlingen kan derfor oppleves som belastende både for pasient og pårørende, samtidig som den er svært ressurskrevende for helsetjenesten.
- Før behandling må pasientene gjennom grundige undersøkelser, blant annet gentest, røntgen av hjernen og en ryggmargsprøve for å bekrefte Alzheimers sykdom. Ryggmargsprøve har hittil vært vanligst, men blodprøve kan bli et alternativ fremover. Metoden er ny og under utprøving, og fordi den ikke alltid gir sikre svar, kan ryggmarsprøve fortsatt være nødvendig, påpeker Watle.
Kostnadene for sykehus ved å ta i bruk Leqembi til den aktuelle pasientgruppen er beregnet til 2,8 milliarder kroner per år. På grunn av begrenset effekt vil sannsynligvis ikke behovet for pleie og omsorg reduseres tilstrekkelig for å veie opp for de store behandlingskostnadene.
Helseforetakene bestemmer
Metodevurdering blir en del av beslutningsgrunnlaget når helseforetakene, i Beslutningsforum, skal bestemme om legemiddelet skal tas i bruk på norske sykehus.
Medisinske fageksperter har bidratt i arbeidet med metodevurderingen og hjulpet DMP med viktige avklaringer underveis. Nasjonalforeningen for Folkehelsen har gitt viktige brukerinnspill.