Meldinger om mulige bivirkninger av koronavaksine per 14. juni 2022

Bivirkninger meldes på mistanke. At en bivirkning er meldt, betyr ikke nødvendigvis at det er en årsakssammenheng med vaksinen. Hensikten med meldesystemet er å fange opp det vi bør undersøke nærmere.

Alle meldinger teller med i bivirkningsrapporten, uavhengig av om hendelsen antas å ha sammenheng med vaksinasjon eller ikke. Tallene kan derfor ikke brukes til å vurdere årsakssammenhenger eller beregne hvor ofte en bivirkning opptrer. Meldinger om alvorlige hendelser behandles først. Derfor gir tallene et skjevt bilde av fordelingen mellom alvorlige og lite alvorlige meldinger.

Meldingene vi har mottatt så langt gir ikke grunnlag for å endre gjeldende overordnede anbefalinger for vaksinering.

For tiden gis det få koronavaksiner og antall bivirkningsmeldinger synker, men vi jobber fortsatt for fullt med å saksbehandle mottatte meldinger. Endring i publiseringsfrekvens betyr ikke at vi har redusert ressursene som jobber med dette.  

Neste rapport og nyhet vil bli publisert torsdag 25. august. 

Rapport med oversikt over meldinger om mistenkte bivirkninger

Rapporten er basert på bivirkningsmeldinger som er mottatt og behandlet.

Les mer

Vaksinering av gravide 

Gravide kvinner har høyere risiko for alvorlig covid-19 sykdom som kan gi alvorlige konsekvenser for både mor og barn. FHI anbefaler derfor at gravide vaksinerer seg. I Norge er vaksinasjonsdekningen blant gravide god og mer enn 80% av de som fødte i mai hadde fått minst to doser med koronavaksine.

Vi har mottatt og behandlet 132 meldinger om hendelser relatert til svangerskap, fødsel og nyfødte der mor er vaksinert. Meldinger som gjelder gravide blir ofte automatisk klassifisert som alvorlige. De aller fleste meldingene handler om komplikasjoner som er vanlige under svangerskap, som for eksempel spontanaborter og blødninger. Det er derfor ikke uventet at vi får slike meldinger når dette skjer i tidsmessig sammenheng med vaksinasjon.

Mors vaksine beskytter også barnet i magen

En ny studie fra Senter for fruktbarhet og helse ved FHI, viser at risikoen for å få korona de første fire månedene av livet er lavere dersom mor ble vaksinert under graviditeten. Dette skyldes trolig at antistoffene som lages etter vaksinering overføres til fosteret, og at antistoffene varer noen måneder etter at barnet er født. Noe av effekten kan også skyldes overføring av antistoffer via brystmelk, eller at man beskyttes indirekte gjennom at mor, som mulig smittekilde, selv har mindre risiko for infeksjon.

Forskere ved Folkehelseinstituttet har tidligere funnet at det ikke er noen indikasjoner på at vaksinasjon i svangerskapet gir økt risiko for vanlige svangerskapskomplikasjoner.