Årsrapport om bivirkninger 2017

Last ned årsrapporten

Færre meldinger fra leger

I 2017 mottok DMP 891 bivirkningsmeldinger direkte fra leger, det laveste tallet på 10 år. Noe av årsaken kan være at det ikke var mulig å melde elektronisk. Med et økende antall nye legemidler på markedet, er bivirkningsmeldinger fra leger særlig viktige. DMP arbeidet med løsninger for å gjøre det enklere for helsepersonell å melde.

Meldinger med dødelig utgang

I 2017 mottok DMP 148 meldinger om bivirkninger med dødelig utfall. Tre legemiddelgrupper bidro til 94 % av dødsfallene.

Blodfortynnende legemidler

Tall fra Reseptregisteret viser at antallet brukere av blodfortynnende legemidler fortsatte å øke, fra om lag 95 000 i 2012 til om lag 150 000 i 2017. Bruken av warfarin ble redusert, mens nye antikoagulasjonsmidler (DOAK) overtok. Til tross for flere brukere var det færre bivirkningsmeldinger i 2017 (158) sammenlignet med 2016 (202). Det ble meldt 46 dødsfall i 2017, mot 47 i 2016. 

Hva kan vi lære?

Det var positivt at økt bruk av blodfortynnende legemidler ikke førte til flere bivirkningsmeldinger. Brukt riktig kan DOAK gi færre blødningsbivirkninger enn warfarin. Det er viktig at DOAK-dosen justeres etter alder, kroppsvekt og nyrefunksjon. Pasienter med mekanisk hjerteventil skal alltid bruke warfarin. Legemidler som gir fare for blødninger, særlig NSAID, bør unngås. Hypertensjon, magesår, leversykdom eller alkoholbruk gir økt risiko for blødninger. I forbindelse med elektive kirurgiske inngrep er det viktig å følge retningslinjene for midlertidig opphold i bruken. For langt opphold kan gi risiko for blodpropp, for kort kan gi risiko for blødninger under operasjonen.

Hepatitt C-legemidler

I 2017 ble alle pasienter med kronisk hepatitt C tilbudt behandling med nye legemidler som har bedre effekt, kortere behandlingstid og færre bivirkninger enn behandling med interferon.

Se Nytt om legemidler i nr. 4/18

Hva kan vi lære?

Når vi tar i bruk nye legemidler på store pasientgrupper, dukker det nesten alltid opp bivirkninger og interaksjoner som ikke er avdekket i de kliniske studiene. Det er derfor viktig at leger og annet helsepersonell følger opp pasientene og melder ved mistanke om nye eller alvorlige bivirkninger. Dette bidrar til å gjøre behandlingen bedre og tryggere.

Hormonell prevensjon

For å redusere risikoen for blodpropp anbefaler DMP at kvinner som skulle begynne med hormonell prevensjon valgte ett av følgende alternativer:

1. Langtidsvirkende prevensjon (p-stav eller hormonspiral)
2. P-pille uten østrogen
3. P-piller med østrogen og levonorgestrel.

Hva kan vi lære?

Etter at DMP i 2011 ga klare anbefalinger om valg av prevensjon, viser tall fra Reseptregisteret en markert økning i bruken av de foretrukne midlene på bekostning av de med høyere risiko for blodpropp. Tall fra Norsk pasientregister viser at det i perioden 2011-2016 har vært en markert reduksjon i antall innleggelser for dyp venetrombose blant unge kvinner. De siste syv årene har DMP ikke mottatt meldinger om dødsfall som følge av lungeemboli hos p-pillebrukere.