Årsrapport om bivirkninger 2015
Publisert:
|
Oppdatert:
Endringer
- : Teksten er oppdatert slik at den fungerer som et tilbakeblikk.
I 2015 mottok DMP 3608 bivirkningsmeldinger fra helsepersonell, pasienter og legemiddelprodusenter. Halvparten av meldingene var alvorlige.
Antallet meldinger fra leger og farmasøyter holdt seg stabilt, mens meldinger fra pasienter og helsesøstre viste en økning.
Les den fullstendige bivirkningsrapporten for 2015
Meldinger med dødelig utgang
I 2015 mottok DMP 179 meldinger med dødelig utfall. Tre legemiddelgrupper bidro til 88 % av dødsfallene:
| Legemiddelgruppe | Andel av meldte dødsfall |
|---|---|
|
Antitrombotiske og antikoagulerende
legemidler (ATC-gruppe B)
|
39% av meldte dødsfall |
|
Kreftlegemidler og midler som virker på
immunsystemet (ATC-gruppe L)
|
30 % av meldte dødsfall |
|
Legemidler som virker på nervesystemet
(ATC-gruppe N)
|
19 % av meldte dødsfall |
Blodfortynnende legemidler
Bruken av warfarin avtok noe sammenlignet med året før, mens bruken av direktevirkende orale antikoagulantia som rivaroksaban og spesielt apiksaban økte. Det var også en liten nedgang i bruken av dabigatran. Totalt ble det meldt 64 dødsfall knyttet til blodfortynnende midler: 11 på rivaroksaban, 8 for dabigatran, 11 for apiksaban og 34 for warfarin.
Hva kan vi lære?
Ved bruk av direktevirkende orale antikoagulantia må dosen justeres etter alder, kroppsvekt og nyrefunksjon. Legemidler som øker risiko for blødninger, som NSAID og platehemmere, bør unngås. Hypertensjon, magesår, leversykdom og alkoholbruk kan også bidra til økt risiko.
HPV-vaksine og POTS (postural ortostatisk takykardi syndrom)
Danske forskere mistenkte at HPV-vaksinen kunne gi POTS. I Norge hadde totalt over 150.000 jenter fått vaksinen, og DMP mottok fem meldinger om POTS. Europeiske legemiddelmyndigheter vurderte saken og konkluderte med at det ikke var noen sammenheng mellom HPV-vaksinen og POTS.
Hva kan vi lære?
Det europeiske bivirkningssamarbeidet er svært viktig. Myndighetene mener fortsatt at fordelen med å vaksinere seg er klart større enn risikoen for å få bivirkninger. Vær likevel oppmerksom på vedvarende symptomer hos unge jenter som har fått vaksine og meld bivirkninger til Folkehelseinstituttet.
Alvorlige acidoser ved bruk av diabeteslegemidler
Alvorlig laktacidose er en kjent bivirkning av metformin og risikoen øker ved høy alder og nedsatt nyrefunksjon. I 2015 ble det meldt seks tilfeller av laktacidose, hvorav tre var dødelige. Alvorlig ketoacidose er en bivirkning av SGLT-2 hemmere. Denne tilstanden kan oppstå selv ved lett forhøyet blodglukose. Det ble meldt to slike bivirkninger i 2015, men ingen hadde dødelig utfall.
Hva kan vi lære?
Metformin er kontraindisert ved eGFR<45. Mål nyrefunksjon regelmessig hos pasienter som bruker metformin. Akutt dehydrering eller samtidig bruk av legemidler som kan svekke nyrefunksjonen (NSAID, ARB og ACE-hemmere) øker risikoen for laktacidose. Mistenk acidose ved symptomer som uttalt slapphet, kvalme, oppkast, magesmerter, tørste, rask pust og eventuelt forvirring. SLGT-2 hemmere skal bare brukes ved diabetes type 2.