Til hovedinnhold Direktoratet for medisinske produkter Direktoratet for medisinske produkter

Godkjenningsprosessen for opprinnelige koronavaksiner

Publisert:

|

Oppdatert:

Endringer

Koronavaksinen som brukes i Norge høsten 2023 (Comirnaty Omicron XBB.1.5) er en variant den opprinnelige mRNA-vaksinen Comirnaty (BioNTech/Pfizer).

Innhold på siden

    Pandemien krevde raske løsninger

    Da covid-19 pandemien rammet verden i 2020, var det et akutt udekket behov for vaksiner.

    For å sikre rask tilgang til vaksiner, valgte de europeiske legemiddelmyndighetene å gi såkalt betinget godkjenning til de første vaksinene som ble utviklet. Dette innebar at myndigheten godkjente bruk av vaksiner før firmaene hadde levert all den dokumentasjonen som vanligvis kreves for en godkjenning – blant annet manglet det langvarig oppfølging av sikkerhet.

    Betinget godkjenning er bare aktuelt i spesielle situasjoner:

    • Vaksinen (eller legemidlet) fyller et udekket medisinsk behov.

    • Nytten ved rask tilgang vurderes som større enn risikoen som er knyttet til at man fortsatt venter på langtidsdata om effekt og bivirkninger.

    • Tilgjengelige data viser at nytten av vaksinen er større enn risikoen.

    • Vaksineprodusenten må kunne levere dokumentasjonen som mangler innen gitte tidsfrister.

    En betinget godkjenning gis for ett år av gangen og kan forlenges med ett år av gangen. 

    Når får koronavaksiner full godkjenning?

    Når myndighetene har mottatt all avtalt dokumentasjon, kan den betingede godkjenningen endres til en full godkjenning. Alle koronavaksinene som er godkjent i Europa og Norge, har nå full godkjenning (markedsføringstillatelse). 

    Se oversikt over godkjente koronavaksiner

    Store studier og omfattende data

    De første koronavaksinene som ble brukt i Norge, ble godkjent på bakgrunn av store kliniske studier med mer enn 30 000 frivillige deltakere. Studiene viste at vaksinene beskyttet mot covid-19-sykdom. Comirnaty, Spikevax og Nuvaxovid ble alle godkjent på denne måten.

     

    Klikk på overskriftene nedenfor for å lese mer.

    Krav til effekt, sikkerhet og kvalitet for koronavaksiner

    Legemiddelfirmaene måtte dokumentere effekt, sikkerhet og kvalitet før de første koronavaksinene fikk betinget godkjenning. 

    Legemiddelfirmaeene måtte dokumentere:

    • Effekt: at vaksinen beskytter mot sykdom
    • Sikkerhet: hvilke bivirkninger vaksinen gir
    • Kvalitet: at vaksinen kan produseres etter gjeldende standarder og på en måte som gjør at alle produksjonspartier blir like.

    Noen av kravene som måtte oppfylles før myndighetene godkjente de første koronavaksinene som ble brukt i Norge:

    Effekt:

    • Vaksineutvikler måtte gjennomføre minst én stor, placebokontrollert, fase 3-studie.
    • Fase 3-studien måtte vise at vaksinen beskytter mot covid-19 sykdom. 
    • Studien skulle inkludere eldre og individer med økt risiko for alvorlig covid-19 sykdom.
    • Koronavaksiner som er utviklet senere, er godkjent uten at det ble gjennomført store kliniske effektstudier, men bare studier som viste at vaksinen ga god immunrespons (vurdert ved dannelse av antistoffer) tilsvarende godkjente covid-19 vaksiner som hadde vist effekt (immunobridging). Dette gjelder blant annet COVID-19 Vaccine Valneva. 

    Sikkerhet:

    • Generelt er det et krav om at antallet studiedeltagere er tilstrekkelig til å påvise bivirkninger som forekommer hos 1:1000 eller hyppigere. De første koronavaksinene som ble godkjent (Comirnaty, Spikevax, Vaxzevria og Johnson & Johnsen) hadde flere tusen deltagere slik at også sjeldnere bivirkninger kunne fanges opp.
    • Før en betinget godkjenning bør det foreligge sikkerhetsdata med minimum seks ukers observasjonstid etter vaksinasjon.

    Kvalitet:

    Fra utvikling av en vaksine til produksjon er det en rekke standarder som må følges for å dokumentere vaksinens kvalitet. Produsenten etablerer spesifikasjoner som hvert nye produksjonsparti må tilfredsstille før vaksinen kan tas i bruk. Slike spesifikasjoner omfatter vaksinens:

    • Styrke
    • Renhet
    • Ingredienser
    • Holdbarhet

    Produsenten må også beskrive hvordan vaksinen produseres og dokumentere at den produseres i tråd med regulatoriske krav.

    Slik testes koronavaksiner i studier

    Alle deltagere i studier på koronavaksiner deltar frivillig, har mottatt informasjon om studien og skrevet under på en erklæring om at de ønsker å delta. Les mer om​ klinisk utprøving av legemidler til mennesker.

    De første koronavaksinene som ble tatt i bruk  var testet i følgende faser før de fikk betinget godkjenning i EU/EØS:

    1. Preklinisk:

    Før en vaksine testes på mennesker, gjennomføres en rekke prekliniske studier. Dette innebærer både in vitro-studier («reagensglass-studier») og in vivo-studier (dyrestudier). Her måles effekt av vaksinen. I tillegg undersøkes det om vaksinen kan ha toksisk effekt.

    2. Kliniske studier i 3 faser:

    Fase 1 – Vaksinene gis til for eksempel 50-100 frivillige deltagere. Sikkerhet av vaksinen vurderes. Det gis forskjellige styrker av vaksinen for å vurdere hvilken dose som er nødvendig.

    Fase 2 – Her undersøkes sikkerhet og effekt hos noen hundre frivillige deltagere som er definert i grupper etter for eksempel alder og helsetilstand.

    Fase 3 – De første koronavaksinene ble undersøkt i store kontrollerte studier med tusenvis av frivillige deltagere. Her undersøker man om vaksinen beskytter mot sykdom, og samler informasjon om bivirkninger. EMA har siden godkjent nye vaksiner på bakgrunn av mindre kliniske studier. Juni 2022 ble koronavaksinen Valneva godkjent på bakgrunn av mindre studier som viste at vaksinen gir god immunrespons (basert på dannelse av antistoffer) tilsvarende andre godkjente covid-19 vaksiner som hadde vist effekt. 

    En viktig grunn til at utviklingen av de første koronavaksinene gikk så raskt, var at de ulike fasene ble startet før den forrige fasen var avsluttet. Oppstart av neste fase forutsetter at sikkerhetsdata for den forrige fasen ikke gir grunn til bekymring.

    Godkjenningsprosessen - raskere prosedyrer og europeisk samarbeid

    Europeiske legemiddelmyndigheter (EMA) koordinerte arbeidet med å vurdere søknader om betinget godkjenning for koronavaksiner. Norge er som EØS-land en del av dette nettverket. Vaksiner godkjennes i sentral prosedyre. Dersom EMA anbefaler å godkjenne en vaksine og EU-kommisjonen vedtar dette, gjelder godkjenningen for hele EU/EØS, inkludert Norge.

    To land vurderer dokumentasjonen

    Når et firma søker om å få en vaksine godkjent, får to land oppgaven med å gå gjennom all dokumentasjonen firmaet har levert. Det ene landet får hovedansvaret og kalles rapportør, mens det andre landet kalles co-rapportør. Rapportør og co-rapportør vurderer dokumentasjonen parallelt, men uavhengig av hverandre. Andre land kan gi innspill underveis.

    På bakgrunn av oppsummeringene fra rapportør og co-rapportør avgjør den vitenskapelige komiteen i EMA om den vil anbefale eller ikke anbefale at vaksinen blir godkjent. Til slutt er det EU-kommisjonen som formelt avgjør om vaksinen får godkjenning i EU - og dermed også i Norge.

    Folkehelseinstituttet (FHI) vurderer om vaksinen skal tas i bruk i koronavaksinasjonsprogrammet i Norge, hvem som skal få tilbud om den og når.

    Raskere prosedyrer for godkjenning (fast track)

    Europeiske legemiddelmyndigheter (EMA) har tilbudt prosedyrer som legger til rette for rask utvikling og godkjenning. Det er alltid en forutsetning for godkjenning at det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon på effekt, sikkerhet og kvalitet.

    Løpende vurdering (rolling review): Vanligvis krever EMA at alle dataene er klare før firmaet søker om godkjenning (markedsføringstillatelse), men ved "rolling review" vurderte EMA dataene fortløpende. Når innkomne data ble vurdert som tilstrekkelige, kunne firmaet søke EMA om en betinget godkjenning.

    Akselerert prosedyre: Betyr at EMA behandler søknaden om godkjenning (markedsføringstillatelse) raskere enn vanlig. Prosedyren tar normalt 210 dager, i akselerert prosedyre tar det 150 dager.

    Da koronavaksinene fikk betinget godkjenning, visste vi:

    • At vaksinene gir en akseptabel effekt, men ikke hvor lenge effekten varer.
    • Hvilke vanlige og mindre vanlige bivirkninger vaksinen kan gi hos voksne over 18. Vi visste mindre om bivirkninger hos de aller eldste.
    • Hvilke vanlige og mindre vanlige bivirkninger som oppstår i dagene og ukene etter vaksinering. Vi visste mindre om forekomst av svært sjeldne bivirkninger eller om bivirkninger kunne oppstå lang tid etter vaksineringen.

    Se oversikt over koronavaksiner som er godkjent 

    Forskjell på nødgodkjenning i USA og betinget godkjenning i Europa:

    Det amerikanske legemiddelkontoret (FDA) åpnet for bruk av koronavaksiner før godkjenning ved å gi en såkalt Emergency Use Authorization (EUA). Emergency Use Authorization tilsvarer ikke helt «betinget godkjenning» i EU, men begge ordningene åpner for bruk før vanlige krav til "full" godkjenning er oppfylt.​ 

    Oppfølging av effekt, sikkerhet og kvalitet etter godkjenning

    Studiedeltagerne fra fase 3 følges i minimum ett år etter vaksinasjon. 

    Vaksineutviklere oppfordres også til å gjennomføre egne studier etter godkjenning. Formålet er for eksempel å undersøke langtidsbeskyttelse og eventuelt behov for booster-vaksinasjon, effekt og sikkerhet hos gravide, barn eller andre spesielle grupper (personer med svekket immunforsvar). Deltagere i slike studier deltar frivillig, mottar informasjon om studien og skriver under på en erklæring om at de ønsker å delta.

    Risikohåndteringsplan og bivirkningsovervåkning

    Legemiddelmyndighetene i EU/EØS-land samarbeider om å utarbeide en felles risikohåndteringsplan for overvåkning av sikkerhet når vaksinen tas i bruk i befolkningen. Dette samarbeidet foregår via EMA (europeiske legemiddelmyndigheter). De enkelte lands legemiddelmyndigheter må i tillegg ha på plass overvåkningssystemer som fanger opp nye og uventede bivirkninger etter at vaksinen blir gitt til befolkningen. Rapportering fra både helsepersonell og pasienter er helt sentralt for å oppdage nye, uventede og alvorlige bivirkninger.

    EMA koordinerer internasjonale studier for å studere sikkerhet og effekt av vaksinen når den brukes i landenes vaksinasjonsprogram.

    Oppfølging av bivirkninger

    Vaksiner gir sjelden alvorlige bivirkninger, men de kan forekomme og av og til oppdages de først når vaksinen tas i bruk og gis til større og mer varierte pasientgrupper enn i studiene. Den alvorlige tilstanden (TTS/VITT) med blodpropper og lavt antall blodplater etter bruk av vaksinen fra AstraZeneca er eksempel på dette. Derfor er det viktig at vaksiner blir overvåket så lenge de er i bruk.

    Les mer om bivirkningsovervåkning:

    Denne videoen er hentet fra YouTube, som har egne vilkår og betingelser.

    Kontakt oss

    Enhet for MT legemidler til dyr og mennesker

    22 89 77 00

    vaksine_postkasse@dmp.no

    Mediehenvendelser

    Enhet for kommunikasjon

    485 09 554

    pressevakt@dmp.no