Til hovedinnhold Direktoratet for medisinske produkter Direktoratet for medisinske produkter

Terapianbefalinger for svin

Publisert:

|

Oppdatert:

Endringer

Innhold på siden

    Generelle retningslinjer

    De fleste infeksjonssykdommene hos gris her i landet er multifaktorielle. Det betyr at et komplisert samspill mellom smittestoffet som forårsaker sykdommen, andre smittestoffer, grisenes motstandskraft, driftsopplegg og miljøfaktorer er avgjørende for hvorvidt det oppstår et besetningsproblem eller ikke. Ved slike sykdommer oppnår en sjelden eller aldri gode og varige resultater ved bruk av antibakterielle midler alene.

    Når det foreligger et besetningsproblem, skal det:

    • tas egnede prøver for diagnostikk av sykdomsårsak(er) og/eller foretas obduksjon

    • ved påvisning av spesifikk infeksjon foretas resistensundersøkelse når dette er relevant

    • gjennomføres grundig analyse av miljø- og driftsforhold med sikte på tiltak som kan styrke grisenes motstandskraft og redusere smittepresset

    • vurderes om en kan forebygge ved systematisk vaksinasjon

    • vurderes om en kan forebygge ved bruk av ikke antibakterielle midler, for eksempel probiotika

    • vurderes om det er hensiktsmessig å bekjempe problemet ved medisinsk sanering (for eksempel for svinedysenteri eller skabb), fullstendig bytte av besetning (for eksempel nysesyke og smittsom lunge- og brysthinnebetennelse) eller utslakting (for slaktegrisebesetninger)

    Ved behandling av bakterielle infeksjoner er det viktig å starte terapien tidlig i infeksjonsforløpet. Det er også vesentlig å gi tilstrekkelig høye doser, spesielt i starten av en behandling. Varighet av behandling må baseres på generelle retningslinjer for type infeksjon og agens, men annen sykdom, dyrets immunstatus og miljøforhold er av betydning. God støttebehandling kan bidra til kortere behandlingsvarighet og redusert forbruk av antibiotika.

    I terapianbefalingene til gris er det lagt vekt på å overholde de overordnede prinsippene for bruk av antibakterielle midler til produksjonsdyr. Listen over anbefalte første- og andrevalg av virkestoff må hele tiden være gjenstand for kritisk vurdering og ved behov revisjon. Virkestoff foreslått som andrevalg brukes når resistensundersøkelser eller erfaringer fra tidligere tilfeller i besetningen tilsier at skifte av behandling, samt farmakologiske vurderinger som tilsier at et annet legemiddel er nødvendig for å oppnå effekt. Når det gjelder doseringer og tilbakeholdelsestider vises det til godkjent preparatomtale eller Felleskatalogen over preparater i veterinærmedisinen og øvrig relevant faglitteratur.

    Rutinemessig bruk av antimikrobielle midler skal ikke forekomme over lengre perioder.

    Ved alvorlige og vedvarende besetningsproblemer bør Helsetjenesten for svin kontaktes for å bidra til problemløsning.

    Sykdommer i luftveiene

    Smittsom lunge- og brysthinnebetennelse

    Etiologi

    Lidelsen forårsakes av infeksjon med Actinobacillus pleuropneumoniae. I Norge har A. pleuropneumoniae serotype 8 dominert ved akutte sykdomsutbrudd de siste 20-25 årene.

    Diagnostikk

    Diagnosen stilles på grunnlag av kliniske funn, registreringer ved sykdomskontrollen på slakteriet og eventuell patoanatomisk undersøkelse av lunger fra slaktegriser. Ved akutte utbrudd med dødsfall bør det foretas obduksjon og bakteriologisk undersøkelse. I forbindelse med besetningsutredninger er det aktuelt å undersøke blodprøver for antistoffer mot ulike serotyper av bakterien.

    Forebyggende tiltak

    Unngå introduksjon av A. pleuropneumoniae til SPF-besetninger (Spesifikk Patogen Frihet) samt unngå introduksjon av nye serotyper og blanding av griser med ulik immunstatus ved innkjøp av dyr. Viktige tiltak ellers er seksjonering, puljedrift med alt inn/alt ut, optimalisering av miljøet og å unngå overbelegg. Det er varierende erfaring med vaksinasjon, men det kan bidra til å forebygge akutte utbrudd og derved redusere antall dødsfall og forbruket av antibiotika.

    Behandling

    Akutt syke griser behandles med benzylpenicillinprokain i øvre del av doseringsintervallet. Ved spesielt alvorlige utbrudd kan det være aktuelt å vurdere behandling av hele avdelinger. Vurder bruk av NSAID.

    Sanering

    Sanering med bytte av besetning er å foretrekke fremfor medisinske saneringer. Det er gjennomført en del forsøk på medisinsk sanering for A. pleuropneumoniae, men det har vist seg vanskelig å bli fri for alle serotypene.

    Nysesyke

    Etiologi

    Smittsom nysesyke, progressiv atrofisk rhinitt, forårsakes av infeksjon med toksinproduserende varianter av Pasteurella multocida i samspill med andre infeksjoner (blant annet Bordetella bronchiseptica) og miljøfaktorer. Nysesyke forekommer sjeldent i norske svinebesetninger.

    Diagnostikk

    Ved karakteristiske symptomer på flere griser kan diagnosen med stor sikkerhet stilles på grunnlag av kliniske funn. Diagnosen kan verifiseres ved undersøkelse av tryner fra slaktegriser, og ved nesesvabring med påvisning av toksinproduserende P. multocida.

    Forebyggende tiltak

    Innkjøp av gris bør skje fra én fast leverandør hvor grisene er klinisk frie for nysesyke. Det er viktig å sikre godt miljø for spedgriser og nyavvendte smågriser. I besetninger med vedvarende problemer bør purkene vaksineres.

    Behandling

    Det er vanligvis ikke nødvendig å behandle med antibiotika i besetninger med nysesyke. Det har ingen hensikt å behandle griser som har utviklet skeive tryner. I den akutte fasen av et utbrudd kan det en sjelden gang, inntil purkene er gjennomvaksinerte, være aktuelt å vurdere forebyggende medisinering av spedgrisene med antibiotika. Førstevalget er benzylpenicillinprokain.

    Sanering

    Den eneste sikre måten å sanere for nysesyke er ved bytte av besetningen.

    Smittsom grisehoste (mykoplasmalungebetennelse)

    Etiologi

    Norge ble erklært fritt for smittsom grisehoste i 2010. Smittsom grisehoste forårsakes av infeksjon med Mycoplasma hyopneumoniae. Lidelsen kan kompliseres og forverres av sekundær infeksjon med P. multocida, streptokokker eller Trueperella pyogenes.

    Diagnostikk

    Hvis det oppstår mistanke om smittsom grisehoste i en svinebesetning, skal det straks tas kontakt med Helsetjenesten for svin for å iverksette relevant prøvetaking (lunger til patoanatomisk undersøkelse og blodprøver for undersøkelse med henblikk på antistoffer) og tiltak for å forebygge spredning av eventuell smitte.

    Forebyggende tiltak

    I dagens situasjon består forebyggende tiltak i å unngå at smitten kommer inn igjen i den norske svinepopulasjonen i forbindelse med import av griser.

    Behandling

    Ved nyinfeksjon med M. hyopneumoniae i en fullt mottakelig besetning kan det oppstå meget alvorlige sykdomsutbrudd som må behandles. Behandling i slike tilfeller er tiamulin.

    I endemisk infiserte besetninger behandles smittsom grisehoste vanligvis ikke med antibiotika.

    Sanering

    Det finnes en god metode for medisinsk sanering for M. hyopneumoniae med bruk av tiamulin. Ved bekreftet diagnose vil Helsetjenesten for svin umiddelbart sette i verk tiltak med tanke på raskest mulig sanering. I en forberedelsesfase kan det være aktuelt å vaksinere for å stabilisere situasjonen i besetningen og redusere smittepresset overfor andre besetninger.

    Annen bakteriell lungeinfeksjon

    Bakterier som i tillegg til A. pleuropneumoniae isoleres hyppigst fra betente lunger hos gris er P. multocida, Streptococcus spp, T. pyogenes og Mycoplasma hyorhinis. Disse bakteriene finnes også hos friske griser og de opptrer oftest som komplikasjoner til virusinfeksjoner (Porcint circovirus 2 (PCV2) eller pandemisk influensa A H1N1 virus) og M. hyopneumoniae (i populasjoner hvor dette smittestoffet finnes). I slike situasjoner bør det settes inn forebyggende tiltak som for eksempel vaksinering mot primærinfeksjonen. Som førstevalg anbefales benzylpenicillinprokain, mens andrevalget er amoksicillin eller trimetoprim-sulfa. Det er vanligvis ikke behov for å behandle med henblikk på M. hyorhinis ved luftveislidelser.

    Hos spedgriser forekommer det av og til hoste og pneumoni på grunn av infeksjon med B. bronchiseptica (“kikhoste”). I slike tilfeller er førstevalget trimetoprim-sulfa.

    Mage- tarmlidelser

    Spedgrisdiaré

    Etiologi

    Den vanligste årsaken til diaré hos spedgriser i Norge er infeksjon med enterotoksinproduserende Escherichia coli.

    Diagnostikk

    Diagnosen baseres på kliniske observasjoner av diaré og dehydrering, men bør verifiseres ved bakteriologisk dyrkning med typing og resistensundersøkelse av eventuelle kolibakterier. Det bør tas prøver fra eller obduseres flere ubehandlede griser.

    Forebyggende tiltak

    Korrekt gjennomført vaksinering har erfaringsmessig meget god forebyggende effekt ved kolidiaré hos spedgriser. Det er viktig å sikre at alle spedgrisene får tilstrekkelig med råmelk og purkemelk. Fødebingene skal være reine og tørre med et godt fungerende smågrishjørne. Hvis det har vært problemer med diaré på spedgrisene, anbefales desinfeksjon etter vasking mellom hvert innsett i fødebingene. Tomtid med god opptørking mellom innsettene er viktig.

    Behandling

    Det er meget viktig at affiserte spedgriser også gis støtteterapi i form av væske og elektrolytter.

    Ved akutt diaré uten allmennpåkjenning anbefales behandling i form av væske og elektrolytter. Ved allmennpåkjenning anbefales trimetoprim-sulfa, fortrinnsvis gitt som peroralt preparat. Som andrevalg anbefales amoksicillin. Behandlingen bør gis i minst tre dager.

    Avvenningsdiarè

    Etiologi

    Dette er en utpreget multifaktoriell tilstand der ulike stressfaktorer fører til forstyrrelser i den normale tarmfunksjonen med påfølgende sekundær oppvekst av patogene tarmmikrober. E. coli regnes som den vanligste mikroben i denne sammenheng. Mulighet for infeksjon med Brachyspira spp, Lawsonia intracellularis eller diaré forårsaket av infeksjon med PCV2 (postweaning multisystemic wasting syndrome (PMWS)) bør også vurderes.

    Diagnostikk

    Diagnosen baseres på klinikk. Siden avvenningsdiare ofte opptrer som et besetningsproblem, bør klinisk diagnose følges opp med bakteriologisk dyrkning med typing og resistensundersøkelse, og eventuelt med obduksjoner.

    Forebyggende tiltak

    Det er viktig å optimalisere miljøet og rutinene for fôring og stell i forbindelse med avvenningen. Bruk av avvenningstorv har vist seg å være effektivt mot oppvekst av E. coli. Positiv effekt har en også ved tilsetning av organiske syrer i fôret og ved bruk av probiotika. Det er utviklet vaksiner som har vist god effekt, men disse er i dag kun tilgjengelig på godkjenningsfritak i Norge. Medisinsk bruk av sinkoksid er ikke tillatt i EU eller Norge etter juni 2022.

    Behandling

    Ved sterk allmennpåkjenning må terapien innledes parenteralt, men kan fortsettes peroralt. Behandling av enkeltdyr eller hele binger må vurderes ut fra den aktuelle situasjonen. Anbefalt behandling er trimetoprim-sulfa eller amoksicillin dersom det er avvenningsdiaré med E. coli. Som støtteterapi er det viktig med fri tilgang på væske og elektrolytter.

    Ødemsyke

    Etiologi

    Ødemsyke forårsakes av spesielle toksinproduserende stammer av E. coli. Toksinet, VT2e/Stx2e, fører til skade på blodkar og gir væskeutsiving til ulike vev, blant annet i underhudsvevet og i sentralnervesystemet. Ødemsyke opptrer oftest i løpet av de to første ukene etter avvenning.

    Diagnostikk

    Grisene får ofte ustø gange, sentralnervøse forstyrrelser og en “pipende” stemme. I en del tilfeller finner en døde griser uten forutgående symptomer. Ved obduksjon finner en ødemer i forskjellige organer, og ved dyrkning og PCR-testing påvises VTE2e/Stx2e-produserende E. coli.

    Forebyggende tiltak

    Det er viktig å optimalisere miljøet og rutinene for fôring og stell før og etter avvenning. Det finnes gode markedsførte toksoidvaksiner for å forebygge ødemsyke

    Behandling

    Behandling av griser som har symptomer på ødemsyke gir ofte dårlig resultat. Behandling av enkeltdyr eller hele binger må vurderes ut fra den aktuelle situasjonen. Aktuelt behandlingsregime er trimetoprim-sulfa eller amoksicillin kombinert med enkeltdose av egnet glukokortikoid eller NSAID.

    Nekrotiserende enteritt

    Etiologi

    Nekrotiserende enteritt, tarmbrann, er en meldepliktig B-sykdom. Til nå har tilstanden bare vært diagnostisert i noen få besetninger i Rogaland og sørlige deler av Vestland. Clostridium perfringens type C forårsaker sykdommen. Bakterien er sporedannende og derved meget motstandsdyktig overfor vask og desinfeksjon.

    Diagnostikk

    Sykdomsforløpet kan være dramatisk med høy dødelighet på spedgriser. Ved mistanke om nekrotiserende enteritt skal det obduseres, og diagnosen skal verifiseres ved laboratorieundersøkelse av tarminnhold. Avføringsprøver er ikke egnet. Dette er en B-sykdom som ved mistanke eller påvisning skal rapporteres til Mattilsynet.

    Forebyggende tiltak

    God daglig hygiene og gode driftsrutiner uten overbelegg i fødeavdelingen er viktige forebyggende tiltak. I forbindelse med akutte sykdomsutbrudd er det vanlig å iverksette vaksinering av purkene. Forutsatt at spedgrisene får tilstrekkelig med råmelk, er griser etter vaksinerte purker godt beskyttet mot sykdom forårsaket av C. perfringens type C. Vaksinen er per i dag ikke registrert i Norge.

    Behandling

    Behandling av syke griser er vanligvis ikke aktuelt på grunn av det raske forløpet. En kan vurdere forebyggende behandling av kullsøsken til syke griser med benzylpenicillinprokain.

    Koksidiose

    Etiologi

    Koksidiose forårsakes av Cystoisospora suis.

    Diagnostikk

    Diagnosen baseres på klinisk observasjon av kremgul/kittfarget diaré hos en til tre uker gamle griser. Diagnosen bør verifiseres ved påvisning av oocyster i avføringsprøver. Samleprøver er egnet for diagnostikk, men prøver må tas tidligst en til to dager etter symptomdebut

    Forebyggende tiltak

    God daglig bingehygiene er meget viktig i likhet med rutiner for vask og desinfeksjon mellom innsett. Toltrazuril gitt per os i løpet av tredje til femte levedag har god forebyggende effekt. Mellom hvert innsett anbefales vask med varmt vann (70°C).

    Behandling

    Det anbefales ikke behandling av griser som allerede har utviklet diaré på grunn av infeksjon med C. suis, men i tidlig fase av et utbrudd kan det være aktuelt å behandle resten av kullet med toltrazuril.

    Svinedysenteri

    Etiologi

    Svinedysenteri forårsakes av sterkt hemolyserende Brachyspira spp., i hovedsak B. hyodysenteriae. Påvisning av svinedysenteri er sjeldent i Norge.

    Diagnostikk

    Svinedysenteri forekommer hyppigst hos griser fra avvenning til 5-6 måneders alder. Ved akutte utbrudd ses grålig, slimete eller tydelig blodtilblandet avføring. Lidelsen rammer ofte mange griser i aktuell alder. Diagnosen må verifiseres ved påvisning av B. hyodysenteriae i svaberprøver fra endetarmen på minst 10 ubehandlede griser med diaré.

    Forebyggende tiltak

    Innkjøp fra besetninger som er fri for svinedysenteri og gode smittehygieniske rutiner ved innslusing av folk og utlasting av griser er viktig.

    Behandling

    Akutt syke griser behandles innledningsvis med tiamulin injeksjon. Det må i hvert tilfelle vurderes om det er behov for å behandle hele avdelinger peroralt med tiamulin via drikkevannet.

    Sanering

    I kombinertbesetninger og smågrisproduserende besetninger anbefales medisinsk sanering med tiamulin så raskt som mulig. Saneringen skal foregå i sommerhalvåret. Sanering i slaktegrisbesetninger foretas fortrinnsvis ved utslakting.

    Spirokjetal diaré

    Etiologi

    Tilstanden forårsakes av svakt hemolyserende Brachyspira spp, hovedsakelig B. pilosicoli.

    Diagnostikk

    Lidelsen kan ligne på milde former av svinedysenteri, og en er avhengig av bakteriologisk diagnose for å skille sikkert mellom disse tilstandene.

    Forebyggende tiltak

    Det må legges vekt på optimalisering av miljø og fôring.

    Behandling

    Behandling er ofte ikke nødvendig. Hvis det vurderes aktuelt å iverksette behandling anbefales medisinering med tiamulin i drikkevann.

    Sanering

    Det anbefales ikke å forsøke med medisinsk sanering for B. pilosicoli.

    Tarmadenomatose

    Etiologi

    Lidelsen opptrer fra to til tre uker etter avvenning eller som akutt hemoragisk proliferativ enteropati særlig hos ungpurker. Bakterien L. intracellularis forårsaker lidelsen og er svært utbredt i norske svinebesetninger. Tarmadenomatose som klinisk sjukdom relateres nesten alltid til uheldige forhold ved miljø, drift og/eller fôring. I en del besetninger foreligger det et samspill mellom infeksjon med L. intracellularis og PCV2 eller forutgående avvenningsdiaré.

    Diagnostikk

    Diagnosen stilles på grunnlag av kliniske observasjoner og spesifikke obduksjonsfunn supplert med immunhistokjemisk påvisning av bakterien i affiserte tarmpartier. Det bør obduseres minst 3-5 griser. Det er viktig med spesifikk diagnose som grunnlag for valg av riktig profylakse og behandling.

    Forebyggende tiltak

    Ved kronisk tarmadenomatose hos gris etter avvenning skal en prioritere å rette på disponerende forhold ved drift, miljø og fôring. Flere vaksiner er godkjente i Norge. Vaksinasjon kan bidra til reduksjon av klinisk sykdom, bedre tilvekst og redusert bruk av antibiotika.

    I besetninger hvor det erfaringsmessig er problemer med akutte dødsfall på innkjøpte ungpurker som følge av den hemoragiske formen av tarmadenomatose, anbefales vaksinasjon av ungpurkene før levering fra avlsbesetningen.

    Behandling

    Syke griser behandles innledningsvis ved injeksjon med tiamulin. Deretter kan hele binger eller avdelinger behandles peroralt i drikkevann. Under et akutt utbrudd av den hemoragiske formen på ungpurker kan forebyggende behandling med tiamulin til alle ungpurker i samme pulje være indisert.

    Sanering

    Medisinsk sanering av L. intracellularis anbefales ikke.

    Urinveier, jur og kjønnsorgan

    Urinveisinfeksjon (cystitt, pyelonefritt)

    Etiologi

    E. coli synes å være den dominerende årsaken til urinveisinfeksjoner hos purker her i landet. Andre aktuelle mikrober er T. pyogenes, streptokokker og stafylokokker.

    Diagnostikk

    Diagnosen må ofte baseres på kliniske observasjoner. Hvis det dreier seg om et besetningsproblem, bør det i forbindelse med slakting eller dødsfall tas ut organer for bakteriologisk undersøkelse og resistensbestemmelse.

    Forebyggende tiltak

    God hygiene og fri tilgang på drikkevann av god kvalitet er viktig. Surgjøring av urinen kan forsøkes. Purker med tydelige, vedvarende symptomer bør slaktes da det er vanskelig å oppnå varig effekt av behandling. I besetninger hvor urinveisinfeksjon hos purker er et problem skal råne ikke brukes til bedekning.

    Behandling

    Førstevalget er trimetoprim-sulfa eller amoksicillin. Ved påvisning av Actinobaculum suis er førstevalget penicillin.

    Melkemangel hos purke

    Etiologi

    Melkemangel, grisingsfeber og MMA (mastitt, metritt og agalakti) er begreper som har vært vanlig brukt om dette syndromet i Norge, men som nå kalles post partum dysgalactia syndrome (PPDS). Både infeksiøse og ikke-infeksiøse årsaker kan gi melkemangel hos purker. En del tilsynelatende klinisk friske purker kan også ha melkemangel. Det kan derfor være vanskelig å gi riktig behandling og foreslå gode forebyggende tiltak.

    Infeksiøse årsaker

    Mastitt kan forårsakes av koliforme bakterier (E. coli, Klebsiella spp., Enterobacteriaceae). Kolimastitter hos purke er i stor grad selvhelbredende i den forstand at bakteriene blir borte fra juret i løpet av få dager, men melkeytelsen kan bli redusert eller borte uten behandling.

    Metritt forårsaket av koliforme bakterier kan også være en årsak til melkemangel, men til tross for at flytninger forekommer relativt ofte er det få reelle metritter.

    Urinveisinfeksjoner er en tredje mulig årsak til melkemangel.

    Endotoksemier kan også forekomme i forbindelse med forstoppelse.

    Ikke-infeksiøse årsaker

    Mangelfull nedgivning, aggressive og stressede purker etter fødsel.

    Magre eller feite purker ved grising.

    Dårlig vanntilgang før og etter grising.

    Dårlig utviklet jurvev (sjelden).

    Andre lidelser

    Andre lidelser som påvirker purkenes allmenntilstand (magesår, beinproblemer mm.) kan også forårsake melkemangel.

    Diagnostikk

    Grundig klinisk undersøkelse av purkene for å diagnostisere konkrete lidelser (mastitt, metritt, urinveisinfeksjoner, forstoppelse og ledd- og klauvlidelser mm.) er viktig, samt undersøke grisungene med henblikk på melkemangel.

    Redusert matlyst og moderat forhøyet temperatur hos purkene det første døgnet etter grising er normalt. Det er vanligvis lite aktuelt å ta melkeprøver for bakteriologisk undersøkelse i forbindelse med rutinediagnostikk av mastitt hos purker.

    Forebyggende tiltak

    Hvis melkemangel forekommer i mer enn 10-15 % av grisingene, regnes det som et besetningsproblem. Det bør i så fall foretas en grundig gjennomgang av rutinene for fôring, flytting og oppstalling av purkene.

    I drektighetstiden skal purkene fôres etter hold og ha tilgang på grovfôr. Purkene bør flyttes inn i fødebingen minst fem dager før forventet grising. Purkene skal tildeles redebyggingsmateriale 3 døgn før forventet grising og bør ha fri tilgang på grovfôr av god kvalitet. De skal opp på beina og bevege seg rundt i bingen så snart som mulig etter fødsel. Det er viktig med god hygiene i fødebingene.

    Behandling

    Ved mastitt og eventuelt metritt anbefales trimetoprim-sulfa eller amoksicillin kombinert med oksytocin og NSAID. Behandlingen gjentas ved behov. Ved melkemangel uten feber eller allmennpåkjenning anbefales bare NSAID, eventuelt i kombinasjon med oksytocin.

    Mastitt senere enn én uke etter grising

    Etiologi

    Mastitter i dette tidsrommet er oftest forårsaket av grampositive bakterier (streptokokker eller stafylokokker). Lidelsen opptrer gjerne i tilknytning til avvenningen og har ofte sammenheng med skader på spenene. Lang dietid angis å disponere for lidelsen. Infeksjonen kan utvikles videre til abscesser med varierende bakterieflora.

    Diagnostikk

    Diagnosen stilles på grunnlag av klinisk påvisning av fast og eventuelt hoven og øm jurkjertel.

    Forebyggende tiltak

    Kullutjevning, tilskuddsfôr til smågrisene, rikelig bruk av strø og god bingehygiene forebygger mastitt. Purker som har kronisk mastitt bør sjaltes ut. Purker med oppbrudd/fistel isoleres fra friske purker.

    Behandling

    Førstevalget er benzylpenicillinprokain med støttebehandling med NSAID.

    Metritt/flytninger fra vulva

    Etiologi

    Metrittene forårsakes oftest av infeksjon med E. coli. I sjeldnere tilfeller foreligger det infeksjon med streptokokker, stafylokokker eller T. pyogenes.

    Diagnostikk

    Diagnosen stilles på grunnlag av kliniske observasjoner og ved patoanatomisk og mikrobiologisk undersøkelse av kjønnsorganer fra purker som slaktes.

    Forebyggende tiltak

    Tilstanden forebygges ved generelt god hygiene. Fødselshjelp skal utføres hygienisk, og unødvendig fødselshjelp bør unngås. Når det foreligger et besetningsproblem, skal en ikke bruke råne til bedekning.

    Behandling

    Trimetoprim-sulfa eller amoksicillin er førstevalg. Purker med kroniske flytninger fra vulva og uten allmennpåkjenning bør slaktes.

    Bevegelsesapparatet

    Leddbetennelse

    Spedgriser

    Etiologi

    De vanligste årsakene til leddinfeksjoner i denne aldersgruppen er streptokokker (hyppigst Streptococcus dysgalactiae subsp. equisimilis) og stafylokokker, i sjeldnere tilfeller E. coli, Haemophilus parasuis eller T. pyogenes.

    Diagnostikk

    Eksakt etiologisk diagnose kan bare stilles på grunnlag av bakteriologisk undersøkelse. Ved vedvarende besetningsproblemer bør det derfor foretas bakteriologisk undersøkelse for å fastslå bakterietype og resistensmønster. Differensialdiagnostisk er det viktig å skille mellom infeksiøse og ikke-infeksiøse haltheter (oftest traumer og blødninger under klauver).

    Forebyggende tiltak

    Det må søkes etter disponerende faktorer ved miljø og drift. Det er viktig å sikre at nyfødte griser får tilstrekkelig med råmelk og en varm, tørr og trekkfri liggeplass. Tildeling av rikelig med strø reduserer forekomsten av skader i hud eller klauver. I besetninger hvor leddbetennelse er et vedvarende problem anbefales filing av tenner, desinfeksjon av navler, skjerping av hygiene ved kastrering og grundig vask og desinfeksjon mellom hvert innsett i fødebingene.

    Behandling

    Som førstevalg anbefales benzylpenicillinprokain. Det anbefales bruk av NSAID i tillegg til antibiotika. Behandlingen må starte så tidlig som mulig. Spedgrisene bør derfor inspiseres to ganger daglig med henblikk på haltheter. Griser med uttalt, kronisk leddbetennelse bør avlives.

    Eldre griser

    Etiologi

    De vanligste årsaker til infeksjoner i ledd hos griser etter avvenning er streptokokker (hyppigst Str. dysgalactiae subsp. equisimilis), stafylokokker, Erysipelothrix rhusiopathiae (se egen omtale), H. parasuis (se egen omtale) og T. pyogenes. P. multocida har også vært påvist som årsak til polyartritter og tendovaginitter hos gris. Mycoplasma hyosynoviae og M. hyorhinis kan være årsak til leddinfeksjoner, oftest hos griser fra 30-40 kg og oppover.

    Diagnostikk

    Eksakt etiologisk diagnose kan bare stilles på grunnlag av bakteriologisk undersøkelse. Hos slaktegriser og unge avlsdyr er det svært viktig å skille haltheter på grunn av infeksiøse arthritter fra haltheter på grunn av ikke-infeksiøse årsaker (osteokondrose eller traumer).

    Forebyggende tiltak

    Tilstanden forebygges gjennom generelle forbedringer av miljø og hygiene. Det anbefales seksjonert drift med “alt inn – alt ut” og innkjøp fra faste og så få besetninger som mulig.

    Behandling

    Førstevalget til behandling er benzylpenicillinprokain. Det er viktig at behandlingen starter så tidlig som mulig. Det anbefales også bruk av NSAID. Griser med alvorlige, kroniske leddinfeksjoner bør avlives.

    Mistanke om infeksjon med mykoplasma bør verifiseres med agenspåvisning (molekylærbiologisk). Anbefalt behandling i slike tilfeller er tiamulin.

    Klauvbetennelse hos purke

    Etiologi

    Klauvbetennelse kan oppstå etter infeksjon av diverse agens, ofte som blandingsinfeksjoner med pyogene bakterier (som T. pyogenes) og anaerobe bakterier (som Fusobacterium necrophorum). Infeksjoner forekommer hyppigst i kronranden, ved forråtnelse i ballehornet, ved sår i klauvspalten og i sprekker i klauvens sidevegg eller i den hvite linje. Ved sprekker i klauvhornet kan det være tydelig halthet uten at det foreligger infeksjon.

    Diagnostikk

    Diagnosen baseres på klinikk. Ved utredning av et besetningsproblem kan det være hensiktsmessig med undersøkelse av klauver fra purker som slaktes.

    Forebyggende tiltak

    Det er viktig å gi purkene et miljø som gir liten risiko for skader på klauvene, bl.a. tørre binger, tørr talle i kombinasjon med et godt betonggulv. Små innerklauver er en risikofaktor, og vurderes ved utvalg av avlsdyr. Risikoen for klauvskader er størst i besetninger med stort spalteareal, og mange terskler/nivå forskjeller i bingene.

    Behandling

    Klauvinfeksjoner behandles med benzylpenicillinprokain, og behandling må igangsettes svært tidlig i forløpet. I tillegg gis NSAID. Ved besetningsproblem kan fotbad vurderes. Purker med alvorlige klauvskader, eventuelt med infeksjon, skal slaktes/avlives da prognosen er svært dårlig.

    Hud

    Eksudativ epidermitt (soteksem, seborrhoe)

    Etiologi

    Eksudativ epidermitt er en akutt, generell hudbetennelse hos spedgriser som forårsakes av Staphylococcus hyicus. Lidelsen forekommer særlig i kull etter ungpurker og i forbindelse med skader i huden. Dårlig bingehygiene og overbelegg disponerer for lidelsen.

    Diagnostikk

    Diagnosen stilles som regel på grunnlag av kliniske observasjoner. Bakteriologisk undersøkelse med resistensbestemmelse bør gjennomføres ved tilbakevendende utfordringer eller besetningsproblem med eksudativ epidermitt.

    Forebyggende tiltak

    Vær spesielt oppmerksom på lidelsen i perioder med stor andel ungpurker, for eksempel i forbindelse med oppstart av besetninger. Godt miljø og god bingehygiene med strø og varm liggeplass er viktig for å unngå hudskader. Det er viktig å iverksette tiltak for at ungpurkene, spesielt innkjøpte purker, integreres med eldre purker i besetningen for å erverve best mulig immunitet. Ved spesielt alvorlige, vedvarende utbrudd kan en også vurdere bruk av autogenvaksine.

    Behandling

    Behandling med antibiotika må settes inn så raskt som mulig for å oppnå god effekt. Førstevalg er behandling med trimetoprim-sulfa. Ekstra vann og/eller elektrolyttoppløsning er viktig for helbredelse. Skånsom vask av utsatte smågriser med såpe og vann kan forsøkes. Behandling av kraftig angrepne griser har ofte skuffende effekt.

    Navleinfeksjon

    Etiologi

    Diverse agens (streptokokker, stafylokokker, T. pyogenes, E. coli).

    Diagnostikk

    Stilles på grunnlag av kliniske observasjoner.

    Forebyggende tiltak

    God hygiene og godt med strø i binger ved fødsel og til spedgriser. Desinfeksjon av navlen ved fødsel kan bidra til færre infeksjoner.

    Behandling

    Det er sjeldent nødvendig å behandle, men dersom behandling er nødvendig, er benzylpenicillinprokain førstevalget.

    Bogsår

    Etiologi

    Bogsår forårsakes primært av trykkskader mot hardt underlag, og ses hyppigst hos tynne purker og purker som av ulike årsaker ligger mye. Sekundært kan det oppstå bakteriell infeksjon med diverse agens i sårene (streptokokker, stafylokokker, T. pyogenes).

    Forebyggende tiltak

    For å unngå bogsår er det alltid viktig å følge med på holdet hos purkene. Underlaget i fødebingen bør være overflatebehandlet og det skal brukes godt med strø/mykt underlag i dieperioden. Det er av stor betydning at bogsår oppdages tidlig og at tiltak blir satt inn umiddelbart.

    Behandling

    Det er vanligvis ikke aktuelt å behandle med antibiotika, men behandling med NSAID er ofte indisert.

    Infeksjoner ved kirurgiske inngrep

    Etiologi

    Diverse agens (streptokokker, stafylokokker, T. pyogenes).

    Forbyggende tiltak

    Det anbefales ikke rutinemessig bruk av antibiotika forbyggende ved kirurgiske inngrep som kastrering av spedgriser eller operasjon for brokk eller kryptorkisme hos smågriser.

    Behandling

    Ved eventuell behandling er førstevalget benzylpenicillinprokain sammen med NSAID.

    Mellomørebetennelse

    Etiologi

    Diverse agens (streptokokker, stafylokokker, T. pyogenes).

    Diagnostikk

    Diagnosen stilles på grunnlag av kliniske observasjoner, eventuelt obduksjonsfunn. Lidelsen opptrer vanligvis sporadisk, sjelden som et omfattende besetningsutbrudd.

    Forbyggende tiltak

    Unngå predisponerende faktorer til infeksjoner i ytre del av øret, for eksempel skabbmidd. Infeksjoner i ytre del av øret kan spre seg til mellomøret.

    Behandling

    Tidlig behandling er avgjørende for god effekt. Første valg er benzylpenicillinprokain.

    Halesår

    Etiologi

    Halebiting har sammenheng med uheldige forhold ved drift og miljø. Bittsår på halen kompliseres ofte med infeksjon med T. pyogenes som lett spres med lymfe og blod til regionale lymfeknuter og andre organer (pyemi).

    Diagnostikk

    Diagnosen stilles på grunnlag av kliniske observasjoner.

    Forebyggende tiltak

    Tilstanden forebygges ved optimalisering av miljø, drift og fôring. Grisen(e) som biter bør tas over i egen binge, alternativt tas de halebitte grisene ut.

    Behandling

    Eventuell behandling med antibiotika må settes inn så raskt som mulig etter at skaden har oppstått. Førstevalget er benzylpenicillinprokain.

    Sentralnervesystemet

    Meningitter

    Etiologi

    Tilstanden ses hyppigst hos spedgriser og griser etter avvenning. De vanligste årsaker er infeksjoner med streptokokker og H. parasuis (transportsyke). I mange land er Streptococcus suis årsak til alvorlige utbrudd av meningitter hos smågriser. Tilstanden ses sporadisk i norsk svineproduksjon og store utbrudd er sjeldne.

    Diagnostikk

    Sikker etiologisk diagnose stilles etter obduksjon med bakteriologisk undersøkelse.

    Forebyggende tiltak

    Godt management og drift er viktig for å forebygge tilstanden.

    Behandling

    Behandling med benzylpenicillinprokain er førstevalget.

    Generelle infeksjoner (sepsis)

    Transportsyke (Glässer)

    Etiologi

    Infeksjon med H. parasuis. Problemet ses særlig i forbindelse med flytting eller sammenblanding av smågriser, og av og til ved omsetning av avlsdyr.

    Diagnostikk

    Diagnosen stilles på grunnlag av klinikk, obduksjonsfunn og bakteriologisk undersøkelse.

    Forebyggende tiltak

    I besetninger hvor det erfaringsmessig oppstår problemer med Glässer på grisene i forbindelse med flytting eller omsetting, bør en vurdere rutinemessig vaksinasjon.

    Behandling

    Behandling med benzylpenicillinprokain.

    Kolisepsis

    Etiologi

    Generalisert infeksjon med E. coli som opptrer sporadisk hos griser opp til tre ukers alder.

    Diagnostikk

    Diagnosen er basert på sepsisbilde ved obduksjon og påvisning av E. coli fra flere organer. Det bør foretas resistensbestemmelse.

    Forebyggende tiltak

    Tilstanden forebygges ved vaksinasjon av purkene, optimalisering av miljøet og ved å sørge for at alle spedgrisene får råmelk og adekvat jerntilførsel. God daglig hygiene i fødebingene er nødvendig.

    Behandling

    Førstevalget er trimetoprim-sulfa eller amoksicillin. Det kan være aktuelt å behandle alle griser i et kull.

    Streptokokksepsis

    Etiologi

    De vanligste årsakene til streptokokksepsis hos gris er infeksjon med betahemolytiske streptokokker gruppe C og L. Infeksjon med Str. suis har ikke vært noe stort problem hos gris i Norge.

    Diagnostikk

    Diagnosen stilles på grunnlag av obduksjon med påfølgende bakteriologi.

    Forebyggende tiltak

    Godt management og drift er viktig for å forebygge tilstanden Det er viktig å sørge for at alle spedgrisene får råmelk og søke å optimalisere miljøet inkludert god daglig hygiene i fødebingene.

    Behandling

    Benzylpenicillinprokain.

    Rødsyke

    Etiologi

    Infeksjon med E. rhusiopathiae.

    Diagnostikk

    Ved hudformen kan diagnosen stilles på grunnlag av kliniske funn. Ved andre former for rødsjuke stilles diagnosen ved påvisning av E. rhusiopathiae i prøver fra organer, ledd eller sekreter.

    Forebyggende tiltak

    Vaksinasjon av avlsdyr og eventuelt andre aldersgrupper, for eksempel utegriser. Det er viktig å unngå store temperatursvingninger.

    Behandling

    Benzylpenicillinprokain.

    Tabeller - Bruk av antibakterielle midler til gris

    Tabellene må leses med bakgrunn i terapianbefalingens tekstdel.

    For alle tilstander der benzylpencilinprokain er anbefalt bør doseringen på 20-60 mg/kg ligge til grunn for behandlingen.

    Luftveier
    Tabell med terapianbefalinger for antibakterielle midler til bruk i luftveier for gris
    Diagnose Aktuelle mikrober Kommentarer Antibiotika førstevalg Antibiotika andrevalg
    Smittsom lunge- og brysthinne-betennelse Actinobacillus pleuropneumoniae Tidlig behandling som følges opp i minst 3 dager. Øvre doseringsnivå. Vurdér bruk av NSAID. Ved store utbrudd bør flokkbehandling vurderes. Vaksinasjon kan vurderes, varierende effekt. Benzylpenicillin-prokain Amoksicillintri-hydrat Trimetoprim-sulfa im/po Tiamulin po
    Nysesyke Toksin-produserende Pasteurella multocida (Bordetella bronchiseptica) Vanligvis ikke behov for å behandle med antibiotika. Vaksinasjon av purker og optimalisering av miljø. Benzylpenicillin-prokain Amoksicillintri-hydrat Trimetoprim-sulfa
    Smittsom grisehoste Mycoplasma hyopneumoniae Kontakt helsetjenesten for svin! Norge ble erklært fritt for denne infeksjonen i 2010. Ved mistanke om ny infeksjon tas prøver for undersøkelse mht. antistoffer. Sanering i positive besetninger. Tiamulin (Ved nyinfeksjon med akutt, alvorlig utbrudd)
    Annen bakteriell lunge-infeksjon Pasteurella multocida, streptokokker, Arcanobacter pyogenes, Bordetella bronchiseptica (spedgris) mm Ofte primær virusinfeksjon (porcint circovirus type 2 eller pandemisk influensa A H1N1.) “Kikhoste" hos spedgriser Benzylpenicillin-prokain Trimetoprim-sulfa Amoksicillintri-hydrat Trimetoprim-sulfa
    Mage- tarm
    Tabell med terapianbefalinger for antibakterielle midler til bruk i mage/tarm for gris
    Diagnose Aktuelle mikrober Kommentarer Antibiotika førstevalg Antibiotika andrevalg
    Spedgrisdiaré Escherichia coli Vaksinasjon! Miljø og fôring. Tilleggsterapi: væske/elektro-lytter. Bakteriologi og resistens-undersøkelse. Antibakteriell behandling i 1-3 dager. Med allmenn-påkjenning: Trimetoprim-sulfa (po) Amoksicillintri-hydratTrimetoprim-sulfa (po) Amoksicillintri-hydrat
    Avvennings-diaré/ ødemsyke Escherichia coli Bakteriologi og resistens-undersøkelser for å følge utviklingen. Antibakteriell behandling i 1-3 dager. Miljø og fôring! Aktuelle forebyggende tiltak er vaksinasjon, avvenningstorv, organiske syrer eller probiotika. Vurder bruk av NSAID eller glukokortikoider ved ødemsyke. Trimetoprim-sulfa Amoksicillintri-hydrat Trimetoprim-sulfa Amoksicillintri-hydrat
    Nekrotiserende enteritt (spedgriser) Clostridium perfringens type C NB! B-sykdom, varsle Mattilsynet! Vaksinasjon. Forbedringer miljø og drift!
    Koksidiose Cystoisospora suis For diagnostikk tas samleprøver fra hver av minst 5 binger. Profylaktisk behandling av 3-5 d gamle griser. Bruk strø som skiftes daglig. “Alt inn - alt ut", vask med varmt vann mellom innsett. Toltrazuril
    Svinedysenteri Brachyspira hyodysenteriae Bakteriologisk verifisering. Sanering anbefales. Tiamulin
    Spirokjetal diaré Brachyspira pilosicoli Bakteriologisk verifisering. Miljø og fôring. Tiamulin
    Tarmadeno-matose Lawsonia intracellularis Patoanatomisk verifisering. Miljø og fôring. Vaksinasjon kan vurderes. Diff. diagnose/samspill PCV2 Tiamulin
    Urinveier
    Tabell med terapianbefalinger for antibakterielle midler til bruk i urinveier for gris
    Diagnose Aktuelle mikrober Kommentarer Antibiotika førstevalg Antibiotika andrevalg
    Cystitt og pyelonefritt Escherichia coli Trueperella pyogenes Streptokokker eller stafylokokker Actinobaculum suis Hygiene, vanntilførsel, surgjøring av urinen. Vurder utslakting. Bakteriologisk verifisering Trimetoprim-sulfa Amoksicillintri-hydrat Benzylpenicillin-prokain Trimetoprim-sulfa Amoksicillintri-hydrat
    Melkemangel hos purke / Post partum dysgalactia syndrome (PPDS)
    Tabell med terapianbefalinger for antibakterielle midler til bruk ved melkemangel hos purke
    DiagnoseAktuelle mikroberKommentarerAntibiotika førstevalgAntibiotika andrevalg
    Mastitt før tre dager Escherichia coli (vanligst)/andre gramnegative bakterier Antibakteriell behandling i 1-3 dager. Tilleggsterapi: oksytocin, NSAID. Grovfôr i drektighetsperioden. Sett purkene inn i fødebingen minst fem dager før grising. Bruk rikelig med redebyggings-materiale. Gi purkene vann og mosjon umiddelbart etter fødsel. Trimetoprim-sulfa Amoksicillintri-hydrat Trimetoprim-sulfa Amoksicillintri-hydrat
    Metritt Escherichia coli, streptokokker, stafylokokker, Trueperella pyogenes Antibakteriell behandling i 1-3 dager. Tilleggsterapi: oksytocin, NSAID. Normalt med flytning de første dagene etter grising. Tilbakeholdenhet med behandling første to dager etter grising. Unormal flytning med feber behandles. Vurder slakting ved vedvarende flytning. Trimetoprim-sulfa Amoksicillintri-hydrat Trimetoprim-sulfa Amoksicillintri-hydrat
    Melkemangel av annen årsak Det er mange andre tilstander som kan gi melkemangel. (magesår, leddlidelser, klauvlidelser mm) Viktig med korrekt diagnose. Oksytocin + NSAID.
    Juret
    Tabell med terapianbefalinger for antibakterielle midler til bruk i juret for gris
    Diagnose Aktuelle mikrober Kommentarer Antibiotika førstevalg Antibiotika andrevalg
    Mastitt senere enn tre dager etter grisingGram positive bakterier streptokokker, stafylokokker, Arcanobacter pyogenes Akutt mastitt antibakteriell behandling i minst 3 dager. Tilleggs-behandling med NSAID anbefales. Vurder slakting ved kronisk betennelse. Benzylpenicillin-prokain Trimetoprim-sulfa Amoksicillintri-hydrat
    Bevegelsesapparatet
    Tabell med terapianbefalinger for antibakterielle midler til bruk i bevegelsesapparatet for gris
    Diagnose Aktuelle mikrober Kommentarer Antibiotika førstevalg Antibiotika andrevalg
    Ledd-betennelse spedgris Streptokokker, stafylokokker, Escherichia coli, Trueperella pyogenes, Haemophilus parasuis Antibakteriell behandling i minst 3 dager. Tidlig behandling viktig, tilleggs-behandling med NSAID anbefales. Griser med uttalte, kroniske forandringer avlives. Benzylpenicillin-prokain Trimetoprim-sulfa Amoksicillintri-hydrat
    Ledd-betennelse etter avvenning Streptokokker, stafylokokker, Escherichia coli, Trueperella pyogenes, Haemophilus parasuis, Erysipelothrix rhusiopathiae Antibakteriell behandling i minst 3 dager. Tidlig behandling viktig, tilleggsbehandling med NSAID anbefales. Griser med uttalte, kroniske forandringer avlives. Benzylpenicillin-prokain Trimetoprim-sulfa Amoksicillintri-hydrat
    Mycoplasma hyosynoviae Mycoplasma hyorhinis Verifiseres bakteriologisk Tiamulin
    Klauv-betennelse Diverse agens fra miljøet Trueperella pyogenes, Fusobacterium necrophorum Antibakteriell behandling i minst 5 dager. Miljøtiltak. Viktig med tidlig diagnose og behandling, vurdere avlivning ved alvorlige tilfeller. Tilleggsbehandling med NSAID. Benzylpenicillin-prokain Amoksicillintri-hydrat Trimetoprim-sulfa
    Hud inklusiv sår
    Tabell med terapianbefalinger for antibakterielle midler til bruk på hus og sår for gris
    Diagnose Aktuelle mikrober Kommentarer Antibiotika førstevalg Antibiotika andrevalg
    Eksudativ epidermitt (soteksem, seborrhoe) Staphylococcus hyicus Antibakteriell behandling i minst 3 dager. Management, hygiene. Viktig med tidlig behandling, hvis ikke ofte dårlig effekt. Bakteriologi med resistens-undersøkelse. Autogenvaksine kan vurderes ved alvorlige problemer. Trimetoprim-sulfa Benzylpenicillin-prokain
    Navle-infeksjon Diverse agens, streptokokker, stafylokokker, Trueperella pyogenes Escherichia coli Generelt god hygiene, navledesinfeksjon ved fødsel. Vurdér om behandling med antibiotika er nødvendig. Benzylpenicillin-prokain Amoksicillintri-hydrat Trimetoprim-sulfa
    Bogsår Diverse agens, Trueperella pyogenes Det må gis råd om forebyggende tiltak; hold og fôring før og etter fødsel, bruk av strø, underlaget i fødebingen, Purker med alvorlige bogsår (grad 3 og 4) utrangeres så fort som mulig. Vanligvis ikke aktuelt å behandle med antibiotika Benzylpenicillin-prokain Amoksicillintri-hydrat Trimetoprim-sulfa
    Kirurgiske inngrep
    Tabell med terapianbefalinger for antibakterielle midler til bruk ved kirurgiske inngrep for gris
    Diagnose Aktuelle mikrober Kommentarer Antibiotika førstevalg Antibiotika andrevalg
    Infeksjoner ved kirurgiske inngrep Diverse agens, Trueperella pyogenes Det anbefales ikke rutinemessig bruk av antibiotika profylaktisk ved kastrering av spedgriser, eller ved brokkoperasjoner på smågris. Benzylpenicillin-prokain Amoksicillintri-hydrat Trimetoprim-sulfa
    Generelle infeksjoner / sepsis
    Tabell med terapianbefalinger for antibakterielle midler til bruk i generelle infeksjoner/sepsis for gris
    Diagnose Aktuelle mikrober Kommentarer Antibiotika førstevalg Antibiotika andrevalg
    Transport-sykeHaemophilus parasuis Obduksjon med bakteriologi. Vaksine bør vurderes ved innkjøp av mange ungpurker, for eksempel vedoppstart av nye besetninger. Benzylpenicillin-prokain Amoksicillintri-hydrat Trimetoprim-sulfa
    KolisepsisEscherichia coli Obduksjon med bakteriologi og resistens-undersøkelse. Trimetoprim-sulfa Amoksicillintri-hydrat Trimetoprim-sulfa Amoksicillintri-hydrat Benzylpenicillin-prokain
    Avvennings-diaré/ødemsykeEscherichia coli Bakteriologi og resistens-undersøkelser for å følge utviklingen. Antibakteriell behandling i 1-3 dager. Miljø og fôring! Aktuelle forebyggende tiltak er vaksinasjon, avvenningstorv, organiske syrer eller probiotika. Vurdér bruk av NSAID eller glukokortikoider ved ødemsyke. Trimetoprim-sulfa Amoksicillintri-hydratTrimetoprim-sulfa Amoksicillintri-hydrat
    Streptokokk-sepsisDiverse. streptokokker Obduksjon med bakteriologi og resistens-undersøkelse. Benzylpenicillin-prokain Amoksicillintri-hydrat Trimetoprim-sulfa
    RødsykeErysipelothrix rhusiopathiae Purker bør vaksineres rutinemessig. Vaksinasjon av slaktegriser aktuelt i besetninger med spesielt alvorlige, og gjentatte utbrudd. Benzylpenicillin-prokain Amoksicillintri-hydrat Trimetoprim-sulfa
    Annet
    Tabell med terapianbefalinger for antibakterielle midler til annet bruk på gris
    Diagnose Aktuelle mikrober Kommentarer Antibiotika førstevalg Antibiotika andrevalg
    Mellomøre-betennelse Diverse agens, streptokokker, stafylokokker, Trueperella pyogenes Tidlig behandling, høy dosering i minst 3 dager Benzylpenicillin-prokain Amoksicillintri-hydrat Trimetoprim-sulfa
    Infeksjon etter halebiting Diverse agens, Trueperella pyogenes, Streptokokker, stafylokokker Miljø-forbedringer. Behandling raskt og i minst 3 dager. Benzylpenicillin-prokain Amoksicillintri-hydrat Trimetoprim-sulfa
    Hjernehinne-betennelse Streptokokker (Streptococcus suis, Streptococcus dysgalactiae equisimilis) Haemophilus parasuis Høy dosering i minst 3 dager. Benzylpenicillin-prokain Amoksicillintri-hydrat Trimetoprim-sulfa

    Kontakt oss

    Enhet for MT legemidler til mennesker og dyr

    22 89 77 00

    vet.felles@dmp.no